Spor på Alsvik

Lørdagens treningsøkt ble lang og innholdsrik. Det er morsomt med det, du kommer for å gjøre en ting og ender opp med å gjøre møye løye, som de sier her borte.

Planen var å gå et lengre spor med Essa. Jeg visste at det var en til som hadde planer om å gå spor, og da er det greit å bytte, altså å legge ut spor for hverandre. Hvis det bare er ett menneske som legger ut spor for hunden, vil den jo ikke lete etter andres lukter. Og når det er (feil)lært sitter det såpass at en kan få store problemer senere, så det er lurt å trene med så mange forskjellige sporleggere som mulig, i grunnen.

Jeg gikk 1,3 kilometer for Morten og Snusken, Morten gikk ca 900 meter for Essa og meg. Da vi begynte å gå var klokka 10, vi var ferdige etter omlag førti minutter, og etterpå var det bare å la sporene bli noen timer.

Vi som skulle gå spor, vi skulle forresten egentlig ha dratt til Kringleli, og så, på grunn av jakta, ble det endret til Tjørn. Men, det var meldt ganske fælt vær - sterkt vind og mye regn - og vi ble enige om å holde oss på lavlandet. Fordi det også var få som hadde meldt seg til runderings-trening, kunne vi i tillegg hjelpe dem, mens sporene våre fikk liggetid.

Været ble mye bedre enn fryktet. Det regnet noen byger i det vi startet, men snart klarnet det opp og solen tittet til og med fram et par ganger. Det var god temperatur og flott treningsvær.

Først etter sporleggingen var jeg figurant for Tones Emma, som skulle ha figuranter på uvanlige steder, så da satt jeg i grillhytta og viftet med tærne. Så la jeg ut et felt for selvsamme flatcoat, 15x30 meter,med fire gjenstander. Dernest var jeg med som figurant på egnethetstest for en ny hund i regionen vår, en Lagotto ved navn Hillma, morsom frøken det! Etter en matbit var det ny runde å figurere for Emma, som denne gangen ramlet ned fra benken jeg hadde benket meg på, fordi hun måtte opp og snuse litt på meg før hun returnerte med løsbittet. Heldigvis gikk det godt.

Da klokka ble kvart over to gikk vi sporet etter Morten. Det betyr at sporet fikk en liggetid på fire timer, sånn cirka.

Trude og Essa går spor. Dette er fra Holmavatn i mars 2014.

Jeg hadde fått bra selvtillit og tiltro til Essa etter Evje-samlingen, så jeg satset på at dette skulle gå veien - sporet, altså. Det gjorde det også. Essa fant startgjenstanden, Mortens treningsvest, og derfra strøyk hun i vei. Litt for fort til å begynne med, slik at hun gikk over den første gjenstanden. Over ei myr,ca 3/4 på vei,fikk hun en del problemer med sportap, men med tålmodighet og en par snurre-rundt fant vi sporet tilbake. Essa plukket i alt fire gjenstander. Den siste var en papprest fra innpakningen til batterier, og etter den var hun litt sliten, gikk litt mer vimsete og ukonsentrert, syntes jeg. Men hun tok oss helt til slutten, tennisballen sin, og vi var begge svært fornøyde med prestasjonen vår.

Mortens spor med Essas sporlesing oppå.

I følge GPS-en brukte vi 47 minutter på et spor Morten la på 37 minutter, og det må være bestått, synes vi.

Da treningen var over, gikk Essa og jeg en god kosetur på ca 40 minutter, ut mot Noredalen, men tilbake langs vannet i stedet for å ta ut mot øst. Klokka ble halv fem før vi satte nesen hjemover, og det er seint, selv til ei lørdagstrening å være.