Translate page

mandag 11. april 2016

Spor og felt og sånn

Bark fra et tidligere Flassavatn-besøk
Så nydelig vær som det er, må det ikke sløses bort, så vi gikk spor i dag også, vi!

I dag var det Barks tur til å avbildes på GPS-en.

Alexandra la et ca 300 meter langt spor over myr og hei (på deg). Til gjengjeld la jeg et ikke fullt så langt spor til Storm og henne, litt nord vest av der hun gikk. Denne gangen passet vi på å skape stor nok avstand til at overvær ikke skulle lage kluss for oss. Vinden - eller trekken da, for det var ikke mye vind til Vestlandet å være, sto fra Sør-Vest i dag.

Nina la sitt eget spor sør-øst for oss andre to.

Etter at sporene var lagt, fikk jeg Nina til å legge et felt i en gressrabatt på nedsiden av veien til idrettsanlegget. Jeg hadde tenkt å gå det med Bark, men gjorde om på planene. Litt mer om hvorfor senere.

Vi lot sporene bli litt over en time gamle før vi gikk dem. Frem til da gikk det, som det blir når hundefolk står der og henger, mye hundeprat, og så litt trening på å ikke kjefte på andre hunder fra bilen og sånt.

Bark har det - og jeg har nok sagt det noen ganger nå - forferdelig travelt i sporet. Jeg ville uansett se hvordan han taklet litt lengde på sporet, for jeg har ikke gått så langt spor med ham før. Som loggen under viser, gikk det i grunnen veldig greit. Han faller av helt nord, og det kan meget godt være fordi han har overvær av sporet vest av seg. Men så tok han seg flott inn, fant den ene gjenstanden som var lagt ut - ei isskrape (for hvem trenger vel det før i november igjen?), fortsatte og fant til slutt ballen som lå til sist i sporet.

Blått er Alexandra, Rødt er Bark og meg
Nå også hadde han det veldig, veldig travelt. Jeg tror kanskje et botemiddel vil være å legge et eldre spor - for så må han skjerpe seg litt mer med det han holder på med. Uansett er jeg ganske godt fornøyd med resultatet i dag!

På vei tilbake mot bilene fikk jeg høre et vårtegn som vet å bråke mye - rødrussen sto på parkeringsplassen borte ved idrettsanlegget og skiftet til sommerdekk mens de spilte musikk for hele Ålgård. Jeg vet ikke om de hadde sykkelbukser på seg under russekjeledressene, men musikkspillinga må ha vært avskrekkende nok i seg selv.

De andre to kom også ruslende etterhvert, også de vel fornøyd med sporene hunden hadde gått. Det kom ei jente med en schæfer, og de begynte å trene lydighet på parkeringsplassen ved russebussen, og kanskje var det derfor rødrussen nå sluttet å spille musikk. Jeg tenkte jeg fikk vente til hun var ferdig å trene, før jeg tok Bark ut av bilen igjen, ellers kunne han fint ofre litt feltsøk for å få leke med hunden hennes. Det varte og rakk, og til slutt bestemte jeg at det heller fikk bli Essa som tok feltet, siden hun ikke ville titte to ganger bort der - hun vil mye heller jobbe og leke med ballen enn å bry seg med andre hunder! Feltet gikk så det grein, det var jo i letteste laget for den tøtta.



lørdag 9. april 2016

Avsporing i april

Essa i Ølbergskogen på fredag
Det har vært en riktig deilig april-lørdag! Fantastisk vårvær, sånt som er riktig deilig å være ute og gå spor i en fire-fem timer.

Det var nok flere som tenkte dette var en super spordag, for vi var svært mange påmeldt til sportrening på Holmavatn i dag, 10 stykker ble vi, alt i alt. Fire av oss ville gå langspor, de andre ville gå kortere spor. Problemet med å være mange, er jo fordelingen av terrenget. Essas spor ble lagt som det første av de lange sporene, det vil si i grensen mot de som ville gå kortere spor. Det viste seg å by på trøbbel for oss.

Sporet er rødt, der hvor Essa og jeg gikk er i blått.
Essa fikk nemlig overvær av et annet spor, som lå vest-nordvest for det sporet hun egentlig skulle ha gått, så hun dro meg av - uten at jeg ante ugler i mosen før hun fant en sporgjenstand jeg ikke hadde fått beskrevet av sporleggeren, pluss et merkebånd jeg umulig kunne tro at sporleggeren hadde plassert der ute i terrenget. Siden merkebåndet så nytt ut, forsto jeg da at hun var på villspor - bokstavelig talt - og dro henne mot øst. Hun var svært motvillig mot å bli dratt av sporet hun jo faktisk var på, og som loggen viser, hun dro snart av igjen. Men da vi til slutt mistet overværet av avsporingen, gikk hun jo et perfekt spor tilbake mot stien igjen.

Slike opplevelser kommer nok alle som går mye spor til å få en gang i blant, at det er andre lukter som er mer interessante for hunden (gjerne fordi de er ferskere eller bare mer spennende), enn det du ønsker at hunden skal forfølge. Det er vel bare å føre dette opp på tabbekvoten og huske at, tross alt ble siste halvdel av sporet ganske vellykket.

Sporet ble lagt klokken 10:34, det var 1,4 kilometer langt. Det ble gått klokken 13:45, det var altså 3,25 timer gammelt.

Bark på sin side, han fikk gå spor i Ølbergskogen i går. Først et asfaltspor som var ganske ferskt, og så et skogsspor med et par vinkler. Han har det veldig, veldig travelt i sporet (som ellers også), men bortsett fra det, forstår han oppgaven godt og jeg ser lyst på tiden fremover.

Essa fikk gå et spor på cirka 400 meter, og selv om hun plukket en gjenstand som ikke tilhørte sporet, da vi kom til paintball-hyttene bak Ølbergskogen, gikk hun ellers ganske flott og presist.

I dag fikk Bark gå et feltsøk på åpen mark. Til å begynne med sprang han bare villmann - eller villhund, da - og fant slettes ingen ting på bakken. For som kjent, den som ikke leter, finner ikke. Men etter jeg maste litt på ham (og han må virkelig begynne å tro nå at egentlig så heter han Rolig), så begynte søksatferden å tre litt frem, og han fant alle tre gjenstandene Herman hadde lagt ut - to brukte, sammenkrøllede matpapir og en pilleboks som allerede hadde møtt en hundetann eller ti.



Essa har funnet - og meldt på - ryggsekken, så da får hun leke!