Essa og jeg har deltatt på vår verdens aller første LP-konkurranse i dag. Essa var så ivrig at hun begynte å prøve på å vekke meg allerede klokka sju. «Mas, mas, skal du ikke stå opp Trude?» Det var nok ikke fordi hun visste hva vi skulle ut på, men kanskje jeg sov urolig og hun ble masete av den grunn. I alle fall stjal jeg meg til å ligge til klokka like før åtte, da gikk vi ut på morgenpromenaden. Den gikk, som sedvanlig, bort til undergangen på sykkelstien, bak ysteriet her. Det er et digert jorde mellom veien mot Julebygda og sykkelstien, så Essa løper alltid løs der, helst med en ball i kjeften.
Vi tok med kong med tau og kastet litt på jordet, så fikk hun løpt litt. Cirka klokka halv ti dro vi av gårde. Stevnet begynte ikke før klokka 11, men jeg hadde lyst til å få vasket bilen først og ellers være ute i god tid. Sommerfuglene ynglet som fy og svermet rundt der oppi, du store.
Vel fremme på Åsen kikket jeg litt på de som rigget til banen. Etter en stund ruslet jeg inn og fant sekretæriatet, der jeg fikk start nummer to - og da begynte det en veritabel sambadans i tarmsystemet, gitt.
Jeg fikk varmet opp litt, men det var ikke lett å få til skikkelig kontakt med Essa. Hun på sin side syntes sikkert jeg oppførte meg ganske rart og kanskje jeg så litt utilpass ut, hvem vet. Det var åtte startende i klassen, så vi ble delt inn i fire og fire. Jeg var da i første pulje, mellom en schæfer og en sheltie (Shetland sheepdog).
Her ser du hvordan det gikk.
119 poeng, altså.
Tannvisningen gikk kjempe, men deretter ...
Fellesdekken ble felles trøst i skibbrudd for alle hundeførerne i min gruppe. Essa reiste seg sist, men fikk en fortjent null hun også. Det er en stund siden vi har trent fellesdekk, det er altså min feil som tar for gitt at det skal sitte.
I lineføringen fikk vi trekk på bjeffing og rot. Vi må jobbe mer med plassering og kontakt, ingen tvil.
Dekk fra holdt ble bare null fordi jeg helt på eget initiativ gjorde øvelsen om til stå fra marsj. Hvor den kom fra, vet jeg ikke. Sommerfuglene får all skyld!
Innkallingen fikk en liten trekk fordi Essa gjør et lite hopp i det hun kommer inn. Jeg synes selv det hoppet er veldig søtt og på sin plass, men det skal visst ikke være plass til små lekenheter i lydighetsringen.
Hopp over hinder fikk bare ni, det var fordi Essa stemplet foten min ved innkomst, og ellers er jeg ikke sikker på trekket.
Kontroll over hunden på avstand. Der var Essa veldig sein med å sette seg opp, både på avstand og når hun skulle i utgangsstilling. Det gikk opp for meg etterpå at alle andre bruker både tegn og lyd i disse øvelsene, hadde vi fått lov til det, tror jeg det skulle gått bedre.
Helhetsinntrykk 7 - det er vel rettferdig i grunnen.
Alt i alt: Jeg ble så nervøs som jeg fryktet, jeg gjorde det ikke så dårlig som jeg fryktet, jeg ser store forbedringspotensialer og jeg gleder meg til å jobbe videre med den flinke bikkja mi!
Jeg har lyst til å lese meg opp mer på lydighetstrening også, jeg får vente til etter eksamen i Justina i april, og så sette meg til med denne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar