Essas 8.mars-tog |
Les mer om området på ut.no.
Vår vane tro, gikk vi ikke langt fra bilene. De lengste sporene var på to-tre kilometer, helt rundt Vandavatnet.
Jannicke la sporet ut for Essa, og vi lot det ligge nesten halvannen time før vi gikk det. Jeg regner med det er på ganske nøyaktig 500 meter.
På kartet ser du Jannickes spor som grønt, Essas påfølgende sporgåing som grått. Hun går kjempepresist helt til vi snur nord-vest, da går hun en del sekundært. Det er likevel veldig bra, og jeg er kjempefornøyd. Slutten er merket med blått flagg 001.
Vi fikk skryt av Jannicke etterpå, hun syntes Essa går ganske fint og veldig rolig, og det er en fordel i forhold til å finne gjenstander og å gå presist. Jeg er ikke uenig i det.
Selv klarte jeg forholde meg ganske rolig og avventende de par gangene Essa ble i tvil og startet oppsøk mens vi gikk. Jeg lot ofte følelsen av sporlina i hendene fortelle meg om hun var «på», og det var en veldig god indikator. Når hun er på sporet, trekker hun mer aktivt enn når hun er av og i oppsøk, da trekker hun mindre og er mye mer nølende. En slik indikator i tillegg til å lese hunden er greit, av og til må det jo gås spor i bekmørke, da er det ikke alltid lett å lese hunden.
Nå skal vi begynne å jobbe med gjenstander, enda lengre spor og liggetid - og så får vi se på hvordan det går.
Tone og Emma trener litt lydighet på vei til bilene. |
Midt på dagen var det ganske flott - men surt. |
Tone var så snill å ta opp på film da Essa fant henne - ta en titt her:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar