Translate page

onsdag 25. februar 2015

Lang rundering på Alsvik

Lørdag 21 februar var det fellestrening på Alsvik. Med vinterferieuke og A-prøver, var vi ikke så mange påmeldte - fem stykker. Vi endte alle opp med å kjøre meldingstrening eller rundering, og så gikk noen småspor eller felt i tillegg. Jeg hadde lyst til å rundere langt, så da det ble min tur, ba jeg om at det ble plassert ut tre figuranter, den siste på minst 600 meter, men ukjent for meg.

Mens jeg fikk gå i alt 932 meter på 30 minutter, løp Essa 3,5 kilometer.

Rødt er Essa, blått er hundefører.
Det interessante med å ha på GPS-peiler og studere kartet etterpå, er dekningsgraden, altså hvor godt hunden har dekket terrenget. Det er jeg som hundefører som er ansvarlig for at hunden faktisk dekker terrenget 50 meter ut på hver side av runderingens midtlinje, som denne gangen var en T-løype i sørlig lei. Som det viser, er det dårlig dekling på vestsiden helt til å begynne med, og uti fjerde til sjette slaget. Så kommer det dårlig dekning på østsiden niende til ellevte slaget. Deretter synes jeg vi får god dekning ganske mange slag.

Vi hadde svak vind fra sør-øst, 3,3 m/s, det var rundt 3 grader og av og til litt regn og svært skiftende vær, fra sol til sludd.

Da vi hadde passert firehundre meter, ble jeg veldig i tvil om siste figurant var passert, eller om hun faktisk lå så langt ut som jeg hadde bedt om. Da hun ikke var kjent nok i Alsvik til å si helt hvor hun var, fortsatte vi runderingen, og fant henne der hvor sporloggen er avsluttet på bildet. En lang og svært god økt, med arbeidsvillig hund og en hundefører som stadig lærer noe nytt.


Alsvik i februardrakt. Det var en ganske vakker dag!



søndag 15. februar 2015

Valentinspor på Holmavatn

Det var en kald og guffen start på lørdagen, vind fra nord-vest og ganske kulsent å stå på vindutsatte Holmavatn. Det er så vindutsatt at de har satt opp vindmøller der.

Don Quichot-land!

Jeg la ut et lite vinkelspor for Kjell Ove på gressbakkene før parkeringsplassen, han la ut et 1,2 kilomenter spor for Essa og meg med fire gjenstander og en støvel i slutten. Sporet så ut så her:



En fin hestesko, altså. Sporet startet øverst til høyre, gikk medvinds nesten helt sør på kartet, der det var et høydedrag, før det gikk nordover til vannet igjen, så langs vannet, opp en bratt bakke, litt sør og så bort til slutten. 

Jeg ga sporet en liggetid på ca 2,5 timer. Det begynte å bli bedre vær, så jeg ville gjerne gå før luktmolekylene begynte soldansen sin.

Jeg hadde ikke bestemt meg for noe annet før jeg gikk, enn at det skulle få gå som det gikk. Så jeg gikk bak hunden og var ganske "detached" - avkoblet, ja rent ut sagt fraværende og tilbakelent. Det var faktisk ganske deilig. Jeg tror det virket bra for Essa også, som fant tre av fire gjenstander og slutten, uten noe som helst mas fra meg. Jeg har vært flink til å trene de siste ukene, og det gjør nok sitt til at det er lettere å gå bak Essa også. Det var motvinds Essa virret mest i sporet, og oppe på høydedragene. Noe annet var ikke å regne med i min bok.



Som GPS-dataene viser, sporet var unnagjort på 28 minutter, ganske raskt med andre ord. Jeg er strålende fornøyd med resultatet, slik at neste spor skal få bli enda lengre og ligge enda lenger. Eller kanskje ikke neste, men et av de snart neste.

Etter sporet mitt, diltet jeg etter Morten, som gikk rundt hele Holmavatn med Snusken. Det var bare for å få tatt bildet helt øverst av vindmøllene. 

Dernest ble jeg med som figurant på rundering for Paul og Gry. Været hadde blitt bare helt deilig, sola skein og vårfølelsen kilte i nakken. Så før jeg gikk hjem måtte jeg ta et par bilder av Holmavatn i solnedgang.