Valentinspor på Holmavatn

Det var en kald og guffen start på lørdagen, vind fra nord-vest og ganske kulsent å stå på vindutsatte Holmavatn. Det er så vindutsatt at de har satt opp vindmøller der.

Don Quichot-land!

Jeg la ut et lite vinkelspor for Kjell Ove på gressbakkene før parkeringsplassen, han la ut et 1,2 kilomenter spor for Essa og meg med fire gjenstander og en støvel i slutten. Sporet så ut så her:

En fin hestesko, altså. Sporet startet øverst til høyre, gikk medvinds nesten helt sør på kartet, der det var et høydedrag, før det gikk nordover til vannet igjen, så langs vannet, opp en bratt bakke, litt sør og så bort til slutten. 

Jeg ga sporet en liggetid på ca 2,5 timer. Det begynte å bli bedre vær, så jeg ville gjerne gå før luktmolekylene begynte soldansen sin.

Jeg hadde ikke bestemt meg for noe annet før jeg gikk, enn at det skulle få gå som det gikk. Så jeg gikk bak hunden og var ganske "detached" - avkoblet, ja rent ut sagt fraværende og tilbakelent. Det var faktisk ganske deilig. Jeg tror det virket bra for Essa også, som fant tre av fire gjenstander og slutten, uten noe som helst mas fra meg. Jeg har vært flink til å trene de siste ukene, og det gjør nok sitt til at det er lettere å gå bak Essa også. Det var motvinds Essa virret mest i sporet, og oppe på høydedragene. Noe annet var ikke å regne med i min bok.

Som GPS-dataene viser, sporet var unnagjort på 28 minutter, ganske raskt med andre ord. Jeg er strålende fornøyd med resultatet, slik at neste spor skal få bli enda lengre og ligge enda lenger. Eller kanskje ikke neste, men et av de snart neste.

Etter sporet mitt, diltet jeg etter Morten, som gikk rundt hele Holmavatn med Snusken. Det var bare for å få tatt bildet helt øverst av vindmøllene. 

Dernest ble jeg med som figurant på rundering for Paul og Gry. Været hadde blitt bare helt deilig, sola skein og vårfølelsen kilte i nakken. Så før jeg gikk hjem måtte jeg ta et par bilder av Holmavatn i solnedgang.