GPS-trening

Når du ferdes i rundt der i topografien. og det gjør du nok, bare innrøm det, så er det av og til veldig kjekt med kart. Dagens moderneste kart kalles GPS og kan lastes ned som app til mobilen, monteres i bilen, eller du kan skaffe deg en håndholdt GPS. Det siste er kjekkest å ha med på fjellet, hvor mobildekning er så som så og bilen ikke kommer frem. Jeg forsto tidlig som NRH-er at jeg burde kjøpe meg en GPS og bli kjent med den. Det første fikk jeg relativt raskt i boks med en Garmin Astro 320,  men så har den nok ikke blitt brukt så mye at jeg riktig har blitt kjent med den.

Tips til alle med GPS er uansett at det går an å skaffe seg gratis kart hvis du tar deg bryet med å lese installasjonsveiledningen litt nøye. Sjekk ut frikart.no for mer. De gratis kartene har noen mangler sammenlignet med Topo-kartene, men de duger helt fint for friluftsliv.

Jeg tenkte å bli litt bedre kjent med GPS-en i dag, så jeg monterte hundepeileren på Essa og dro til Holmavatn for å trakke rundt stiene til Steinkjerringa og Synesvarden.

Til høyre ser du dagens løype. Til venstre ser du, til sammenligning,
gårsdagens spor som Essa og jeg gikk etter Jannicke.

Mer om selve turen kommer seinere.

Inne på PC-en, i programmet Base Camp, går det an å hente ut data fra hele turen, eller deler av den. Derfor vet jeg at jeg gikk 8,9 km i løpet av 2 timer, 19 minutter og 32  sekunder. mens Essa gikk 13,3 km i løpet av 2 timer 17 sekunder. Jeg kan også hente ut høydekurve som viser hvordan turen har gått.

Jeg kan love deg at grafen ser mye verre ut enn turen egentlig var!

Zoomer jeg kraftig inn på sporene, kan jeg se hvor mye fram og tilbake Essa har løpt, mens jeg luntet bare framover. Jeg ble litt overrasket over at Astroen ikke registrerte mer enn 13,3 kilometer på henne, jeg tenkte kanskje rundt det doble eller tredoble av meg, men bare 4,4 kilometer mer, altså. Ja ja, jeg får stole på registreringen, helt til jeg vet bedre.

I programmet på PC-en kan jeg også velge plott i løypa jeg har gått, for å se for eksempel hvor langt det var bare til Steinkjerringa, eller hvor langt det er opp til Synnesvarden. Ved å studere kartet etterpå kan jeg jo også planlegge andre ruter i terrenget. For eksempel kan jeg gå Vandavatn - Steinkjerringa - Synesvarden - Holmavatn - Vandavatn i en eneste stor rundtur, noe som gjør turen lengre og mer utfordrende. I dette terrenget blir det uansett ikke en veldig tung tur, selv om jeg altså foretrekker å gå Synesvarden om Steinkjerringa først, fordi det er mindre bratt den veien. Men det er jo bare fordi jeg er lat og bedagelig anlagt.

Vi traff vel en mellom 15 og 25 mennesker på turen, alt i alt. I grunnen en stille søndag i heia. Nå kan jo tåka og vinden ta litt av skylda, men det var ikke så veldig surt, mest friskt. Det kom noen dråper meg regn helt på slutten, men det var nok bare værgudene som ble litt lei seg for at vi dro, ikke verre enn som så! Selv om jeg blir kjempeglad over å få naturen for meg selv, og selv om jeg som sagt er lat og bedagelig anlagt og ikke vil ut på leiteaksjoner med folkehjelpa, ja så blir jeg litt trist og lei over at så få mennesker roter seg ut på tur. Kom an folkens!

En treminutters videosnutt fra turen følger her.