Elva står veldig høyt, men sporene etter den viser at den har jaggu vært minst en meter høyere også. Det var surt, en sterk og kald sønnavind, men opphold. Det holdt sånn cirka til vi kom inn, for så kom det skikkelig med regn.
Jeg var ikke så lei meg på grunn av været som jeg nok ville ha vært om vi sto midt ute i det og ventet på sporaldring, for da kan slike bøtteskyll være ganske demotiverende for hundeføreren, som kan se for seg hvordan all lukt driver med de små vannbekkene bort fra sporet og gjør alt mye vanskeligere enn det hadde behøvd å være. Hunden ser nok ikke sånt for seg, så den går sporet etterpå, bare det er noe lukt der. Jeg ga Essa mat, spiste litt frokost og gjorde meg klar til å dra til Sola og Fagdag hos Norsk atferdsgruppe for selskapsdyr, NAS.
Der møtte jeg noe sånt som tjue andre tilhørere til de to foredragene som var annonsert. En advarsel nå er at det som følger er i stikkordsform, fordi det ble notert ned slik. Vi har blitt lovet presentasjonene elektronisk, men de er jo også i stikkordsform, så det ville ikke være til mer hjelp om jeg hadde dem her. Du får ta det som følger som det er, eller la bli med lesningen.
Først ut var Tobias Gustavsson, som ville snakke til oss om «Stress och arrousal». Han åpnet med å si litt om hva SLU er, hvem SWDI er, hvem han jobber sammen med og hva de jobber med just nu. Hundeforskningen har økt veldig på i de siste årene, det er spennende tider, også for vanlige hundeeiere.
Måten vi lærer og trener hundene våre medfører stress, det kan vi ikke komme bort fra. Men hva er beste måten å trene hunden sin da, sett opp mot stress? Her finnes det faktisk ingen forskning. Det er et paradoks at hundetrenerne virker sikrere og sikrere på hvordan vi skal trene hundene, når det ikke finnes forskning og vitenskapelige undersøkelser.
Hvor bra, for eksempel, passer valpetester som gjøres i dag opp mot mentalbeskrivelse hund (MH)? Kan
 |
| Tobias Gustavsson |
Det er uansett slik at det er hundeeieren som kjenner hunden sin, som best kan lese den og best si hvordan hunden trolig vil reagere i en tenkt situasjon. Hundeeierens kunnskaper er unike og må tas med i regninga.
Grunnivået for stress ser ut til å utvikles tidlig hos hunden, prenatalt for så vidt. Detaljerte beskrivelser av atferd kan bli for detaljerte.
Menneskets forventning til hunden kan skape situasjoner hvor hunden gir oss det den tror vi vil ha – ikke det som er rett.
Hund-bjørn samspill: Hvor bra fungerer skandinaviske løshunder på bjørn? Kan man påvirke resulatet med trening? Hvilke personlighetsegenskaper ønsker vi hos en bra bjørnehund? Det er vanskelig å måle stress. Hva er normalverdiene for temperatur og hjertefrekvens?
Forskning og forskningspapirer ja, ISI – Web of Knowledge. Du kan også finne studier bare på Google. Studier på treningsmetoder finner du likevel lite av. Mange på elhalsbånd, mange på dna og genetikk – men få på treningsmetoder. Trening med markør på hund – der er det lite forskning også!
Individenes forskjell er viktigere enn læremetoder per se, mener forskerne nå. Det finnes en – en – forskringsrapport på klikkertrening. Rapporten viser at primærforsterkeren virker bedre enn klikkeren. Hvorfor? Fordi kanskje den som bruker klikkeren tror han er flinkere enn han er. At det finnes treningsmetoder som passer hundeindividet bedre, det er kanskje selvfølgelig. Men husk at det også er slik for hundetrenere. Forholdet mellom hundetreneren og hunden er klart viktig for hvor lett og bra hundetreningen skal gå.
Hva er stress?
Stress er når kontrollsystemet er truet og/eller dyret ikke kan håndtere situasjonen.
Stress er noe du dør av til slutt.
Ubehag over kort tid – stress
Ubehag over lang tid – stress, kronisk stress
Behag over kort tid – positivt stress (se en fotballkamp feks)
Behag over lang tid – positivt stress?? (det skal vel godt gjøres)
Tobias fortalte om et forsøk hvor de målte magesår på rotter som får støt. Ei fikk ikke varsel, ei fikk varsel, ei fikk varsel og mulighet for å stoppe støtet. Så målte man magesår på dem, den første ble stresset, den neste ble veldig stresset, den siste ble ikke stresset. Rotten med varsel og mulighet for å stoppe støtet forebygger redsel. Atferden er ganske lik de andre rottenes, men mplingene forteller at dyret ikke reagerer med redsel og stress på samme måte som de andre.
Den som vil fordype seg, kan lese mer her.
All innlæring er stressende for hunden. Stressorer er fysiske eller ikke-fysiske. Det viktige er ikke styrken på stressfaktoren, men hundens opplevelse av den.
Hvor viktig er sosialisering? Ofte helt avgjørende for hvordan hunden blir som voksen. Sosial usikkerhet kan være genetisk betinget og/eller tilegnet, men også ha årsak i dårlig erfaring. Sosialisering handler om å lære valpen å ha med hunder, mennesker og andre dyr å gjøre. Av og til virker det mindre viktig, men sosialisering er ikke å få møte de samme individene igjen og igjen i samme rom, men miljøtrening også – sosialisering i forskjellige miljøer med forskjellige individer, både mennesker og dyr. Sosial usikkerhet kan handle om manglende vane bare, det kan man trene bort, men en bør ikke ta sjansen på det.
I USA har de sagt at budskapsvoktende hunder ikke skal sosialiseres på mennesker. Det har de gjort om på i Sverige, de skal sosialiseres og tilvennes folk.
OBS: Hunder som ikke er sosialisert med mennesker klarer likevel å lese menneskene.
Valper som ikke sosialiseres blir vanskelige å trene. Ekstra følsom periode mellom 3 og 12 uker.
En påføring av lavt stress gir mindre redsel som voksen – og omvendt, en påførsel av sterkt stress gir mer redsel som voksen. Valpene skal ikke bare få positive opplevelser, men de skal ikke bli for skremt.
Hundemøter kan være vanskelige, men vis sunn fornuft. Små hunder blir ofte oppfattet som ekstra redde fordi de har blitt beskyttet for mye som valp. Modningsfasene hos hundene er ikke alltid så gitt som literaturen sier. Det kan være individuelt og forskjell etter genetikk.
Hm, vi vet hvordan det skal se ut når det står dårlig til – men hvordan skal en glad hund se ut – en glad ku eller gris?
Stress oppstår når hunden opplever at den ikke kan håndtere situasjonen. Det gir flere aspekter på vekten av tydelige innæringssituasjoner. All innlæring som bygger på straff inneholder en periode av stress.
Straff og stress
Straff øker eller minker frekvensen av en atferd. De undertrykker en uønsket respons. Straff er etisk utfordrende. Straff er mer effektivt hvis det gis et alternativ. Straff er ofte belønnende for hundeeieren – perfect pet. Den gir sekundære gevinster (hunden lærer at hvis den kryper sammen, får den belønning). Undertrykker atferd. Hundeeieren blir diskriminativt stimulus.
Belønning og straff er ikke motsetningene til hverandre – «pisk eller gulrot». Det spiller ikke på samme følelsesregister.
Et grunnleggende beslutning er: Hvilket system vil en velge. Stress får en av uforutsigbar og ukontrollerbar straff. Frustrasjon får en av manglende belønning. Her gjelder det å velge system.
Frustrasjon – noen hunder har vansker med å håndtere den. Den kan føre til aggresjon. Hunden kan bli sviktet og engstelig også.
Stress – effekten av elhalsbånd
Forsøk på Schäfer. Noen fikk støt, noen fikk ikke. Man forventet å se visse effekter. Tre situasjoner.
Effekten av elhalsbånd –
Avansert beskyttelsestrening.: sjokkede hunder hadde lavere ører, løftet mer på fremlabb, ingen
forskjell i halestilling, slikke seg om munnen, tungeutstikk.
På lydighetsøvelser: lavere ører, løftet mer på fremlabb, ingen forskjell ellers.
Utenfor trening: lavere ører, ingen forskjell ellers.
Det var forskjell, også utenfor trening. Det andre funnet er at, hvis bare hundene er tilstrekkelig motivert, gjør de uansett jobben.
Hva er hva
Frustrasjon er forventning som ikke møtes.
Motivasjon er viljen til en atferd
Arousal – graden av opphisselse
Frustrasjon kan være negativt, selv om vi bruker den til å «lese» motivasjon hos hunden.
Arousal – optimale nivåer. Aktivitetsnivå, våkenhetsgrad – den generelle siden av en gitt motivasjonstilstand.
All atferd har et arousal-nivå. Nivået påvirkes av forventning, belønninger, signaler etc.
Hundens evne til konsentrasjon med høy arousal og frustrasjon er avgjørende for hvor bra hunden klarer vanskelige oppgaver.
Høy arousal gir smalere fokus.
Hunden kan få så smalt fokus at den faktisk ikke hører eller ser det som er utenfor fokus. Motivasjon og arousal henger i hop på den måten.
Vi kan ikke se aggresjon eller redsel. Arousal forsterker eller minker uttrykket for det hunden føler.
Arousal er relatert til stress: En stresset hund har høy arousal . Men ikke omvendt.
Noe vi ikke tenker over som regel er at hundene våre blir tvunget tillært at det forventes den skal møte alle hunder den møter, alle mennesker den møter – og det kan skape aggressjon.
Sosialisering er også at hunden lærer at den ikke er nødt til å hilse på alt og alle, og at det er helt OK ikke å hilse.
Hvordan skape ro – hva slags forventninger får hunden når du sier «sitt», blir den roligere eller får den høyere arousal? Ritualer skal trekke stressnivået ned, så de skal bygge ned forventninger, ikke opp.
Gode vaner – trenger ikke belønning. Men se til at vaner ikke brytes. Sinnsnivåer og stressnivåer kan bli vaner. Man har sett på selvbeherskelse og kontroll. Den er begrenset. Den finnes bare i en viss mengde. Selvbeherskelse er der for å hindre oss i å havne i farlige situasjoner. Hunder under kommando har vanskeligere for å utføre en jobb. De har vanskeligere for å håndere en risikofylt situasjon. De har på en måte brukt opp selvbeherskelsen på å utføre kommandoen.
De har kanskje også høyre arousal og stressnivå.
Ha ikke ritualer som tar for mye energi fra hunden, altså.
Tydelige ritualer kan bli stressfaktorer i seg selv. Problemet blir ikke nødvendigvis løst. Med lettstartede hunder skal man ha så få ritualer som mulig, med vanskeligere hunder kan ritualene være motivasjonen og behovet.
Noe hender mens man hviler, lære siver bedre inn når det er pause mellom øktene. Overtrening gjør at man må begynne på nytt hele tiden. Stresset kan komme av for høye forventninger til at noe skal skje hver dag.
Belønningene skal ikke være for forutsigbare. Det som gjør at hundene lærer seg, er overraskelseseffekten.
Tilpass ritualet til typen hund. Vil du ha eksplosjon, få arousal høy sammen med kommando.
Ro – de taktile signalene, berøring. Det kan være avgjørende i treningen og være noe de vil ha, særlig til å roe seg ned.
Mange hunder har vansker med å håndtere forventninger. Her i nord kan det være vi er for bundet opp i ritualene, vi skulle kanskje dempe det.
Emotional development of dogs
Ruth Newberry
Emner
Grunnleggende følelsesliv
Prenatal og postnatale miljøer
Utvikling av kognitive følelser
Primære emosjoner
Dr Jaak Panksepp har skrevet «Affective neuroscience»
Limbic area of the brain – der ligger søking, panikk, redsel, aggresjon, forventninger.
Følelsene som skapes kan gjenfinnes i hjernen (limbisk område) og hvilke neuromodulatorer som er spesielle – peptidene som påvirker.
Cortex – har også litt med følelser og gjøre. Neurologiske beviser støtter ikke ideen om at du må være menneske for å være deg bevisst.
Cortex har mer med å undertrykke enn å styre følelser.
Prenatale miljøer
Avhenger selvfølgelig av mora. Hennes fysiske form, stressfaktorer som påvirker henne, hvordan hun takler
stress, hvordan hun blir støttet i miljøet – menneskene rundt, andre hunder etc. I graviditeten utvikles hormoner. Valpen får disse gjennom blodet fra mora, adrenalin, cortisol, beroligende hormoner – også andre effekter enn mora. Mormor. Altså genene. Mor har vært et foster i mormor, med egg som nå er en valp. Andre valper in utero påvirker også valpen. Blodet og livmorvæsken kan påvirke nabovalper, Spiller det noen rolle for valpen om nabovalpen er han eller hun? Ja, det kan være at en hunvalp får mer testosteron om naboen er en han, og er hun mellom to hanner, får hun kanskje mye. Alt dette pårviker veksten i mora.
Dette er det forsket veldig lite på, det ville være interessant.
Valpekullets størrelse kan ha effekt – flere valper, mindre ressurser.
 |
| Ruth Newberry |
Moras stressnivå, mildt stress ser ut til å fi mer konkurranseorienterte valper mye stress kan gi døde valper, det kan være kjønnsspesifikt og igjen påvirke det hormonelle miljøet rundt valpene.
Postnatal påvirkning
maskulinisering
sosiale leker
modighet
markering
Nyfødt – neonatal
Scott and Fuller 1965
Tidlig berøring av valper. Det er diskutert. Det er ikke mange forskingsprosjekter på hund.
Helt nyfødte valper bør få være hos mora og lukte henne. Så kan de håndteres. De kan utsettes for mildt stress og det kan være bra, men slikking fra mor etter at du har holdt den, det er viktigst av alt!
13-20 dager – transitperioden. Øyne og ører åpner seg. Valpen undersøker, lærer, leker,
Separasjonsangst
Mennesker som er i sorg og marsvin som har separasjonsangst er helt likt. Derfor bør det hete separasjonssorg mer enn angst.
John Bowlby har forsket på tilknytning. Der er det mønstre – sikker base, unnvikende, ambivalent, organisert. De gir forskjellig atferd i babyer.
Ainsworth Strange Situation Test – hvordan reagerer barnet på at det blir etterlatt med et helt fremmed menneske? Hvor raskt kommer barnet seg igjen? Hvordan lar barnet seg trøste av en fremmed?
Denne testen har blitt tilpasset hunder.
Sorg når hunden forlates.
Kort tid: Protestfase: Bjeff, klynk, skraping og biting.
Lengre tid: Hvile i trykket posisjon, lei, uten respons.
Den lykkelige gjenforeningen – som en valp.
Det er forskjell i mengden oxytocin etter hunden møter eieren igjen. Mest når det er fysisk kontakt.
Får hunden forskjellig forhold til eieren avhengig av hvordan de blir behandlet?
Usikker og redd eller trygg
Forhold mellom hunder i samme hus.
Unghund
12 uker – 6 mnd
Utviklingen av sosial lekatferd.
«Building the social brain» de lærer å lese emosjonelle tegn fra andre. De lærer å holde tilbake atferd som provoserer aggresjon.
Lek – recover from surprises and disorientation – å lære seg å håndtere fare, fysisk og emosjonelt.
Lek fører også til nevrologisk utvikling. Synatptogenesis/pruning
Neurogenesis i hippocampus
Hjelper læring, hindrer stresseffekter og er viktig.
Lek endrer genfunksjonen i hjernen. Det produseres insulinliknende vekstfaktorer.
Fører til forsterket læring og hukommelse.
Det viser seg at hunder søker støtte hos mennesker – men også hos maskiner. «useful sorce of information».
Smittsom gjesping
Primal empati. Andre studier. Gråt, nynning, snakking.
Henter hunden hjelp til eieren?
Rettferdighetssans – har hundene det?
Å forutse fremtidig følelsesmessig atferd
Hjernesymmetri – følelsene styres av høyre? Side, så da kan en tro det er forskjell i hvilken retning hunden ser eller handler, avhengig av om det er følelsesstyrt eller ei.
Personlighetstester
Lekenhet etc.
Individuelle personlighetsegenskaper
Mus som beveget ser mer i et rikt miljø lærte mer og fikk mer neurogenese i hippocampus. Selv genetisk identiske individer påvirkes mye av muligheten til å lære og selv med alt som skjer prenatalt og neonatalt er det utviklingen senere som også gjør hunden til det den er.
Halevift mot venstre er usikkerhet mot høyre er positivt (– men dette er det de har som mal, det er vel ikke mer sikkerhet ved seg enn at de skal bæsje mot nord?)
Luktforskning. Hva lukter hundene på? Hanhunder bruker mer tid på damelukter, men også tispene er opptatt av det, mat er tispelunkt, ellers faller interessen for alle de luktene i løpet av testen – som hun sier mangler sammenligning ((kontrollprøver) for å være god forskning.
Hundene lukter forskjellig med høyre og venstre nesebor, de ser til forskjellige sider når de er i forskjellig modus – hjernebalansen er avgjørende. Første gang de lukter noe har de med å lukte i høyre, noen lukter bytter de til venstre, andre forblir i høyre nesebor – adrenalin og veterinærlukt.
MRI-skanninger på hunder viser at når de forventer belønning løses ut mer dopamin. Slik forskning kommer det mye mer av, kan vi forvente.
Men føler hunder skyld? Nei, viser forskningen, selv om vi mener vi ser det.
 |
| Xilly blir litt forstyrret i sporet - av jaktlyder fra andre siden av dalen. |
Dette var de to foredragene. Det er vanskelig å gi leseren her like stort utbytte av dette som jeg hadde, men i alle fall kan jeg da anbefale Tobias' bok Spårhunden och lukterna. Som han selv sa, den inneholder latterlig mye om stress til å være en bok om lukter og spor.
Oliver Hassencamp har sagt at «Stress er en basill som overføres fra usikre ledere til deres medarbeidere». Det må kunne omskrives til at «Stress er en lukt som utsondres av usikre hundeførere og forstyrrer hunden i dens arbeide».
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar