Spor på Øvre Risdalsmyra

Det er en del i DiO 6 som har vært flinke med å komme opp med nye treningsområder. Hurra for dem!

Vi fikk lov til å prøve et par områder i dag, Holmavatn for rundering og overvær, og som blir beskrevet enkelt og greit som «Vått» av en av prøvekaninene, og Øvre Risdalsmyra, hvor sporfolket flokket til. Tja, fire av oss fant veien dit i alle fall.

Vi delte oss i to og tok hver vår side av veien. Det gjør det enda lettere å ikke trakke over hverandres spor. Det er aldri lurt å trakke i eller over hverandres spor, hvis det ikke er planlagt og en del av treningen.

Jeg la ut et ganske langt spor for Morten, som på sin side la ut et lite et til Essa og meg, og et bitte-bitte lite vi kunne trene sporoppsøk i.




Sporet jeg la ut for Snusken og Morten så ut såher:

Den aller første biten av sporet jeg la ut, klarte jeg å skru av GPS-en, men jeg oppdaget det da jeg la ut første gjenstand, som for enkelthets skyld heter "Skjulested 1" på kartet. Jeg gikk helt til "Terrengbil", som betyr slutten av sporet, der parkerte jeg en ryggsekk. Men det passet egentlig godt å fortsette på andre siden av gjerdet, så jeg gikk videre og i en ganske stor bue, slik at det ikke skulle være noen mulighet for overvær av retursporet, og slik at Morten kunne gå enda lengre, om han ville.Det var dessuten greit å ta en runde for å bli bedre kjent, når jeg først var der ute i marka.

Hunder og hundeførere på vei til og fra bilene

Der hvor det ser ut som jeg går over vannet - ja så gikk det en sti med vann som ikke var mer enn  6-7 cm på det dypeste. Noen plasser måtte jeg lete etter steiner å trakke på, men det gikk helt greit å ta seg fram. Veien tilbake gikk i lett trav - i nedoverbakken i det minste.

De to-tre sporoppsøkene jeg forsøkte med Essa gikk strålende, bortsett fra at jeg ikke var rask nok med å belønne. Hun nølte ikke på retningen av sporene og løp rett på, veldig lysten på å gå videre, slik at en flyvende tennisball ble helt oversett ene gangen.  

Da vi kom til dit hvor vi skulle gå det virkelige sporet. gikk Morten og la seg i slutten. Et menneske i slutten er alltid ganske Jackpot i belønningen, mye mer enn bare en tennisball eller bare mat. Starten av sporet gikk flott, men så tullet Essa litt de første metrene ned mot myra. Deretter lot jeg henne stort sett gå som hun ville, bortsett fra at hun måtte vente på mor et par ganger. Ventingen setter henne av og til litt ut, men noen beroligende ord, og så er hun bokstavelig talt "back on track". Siden det var et kort og enkelt spor, skal jeg ikke gjøre noen lang historie av det.

Da de andre to var ferdige med sitt spor, fikk jeg se på Linus løse feltsøk. Jeg filmet litt, og etter redigeringen har jeg tatt med den biten hvor han finner den tredje gjenstanden. Hermann ser ut til å vite hvor gjenstanden er og sender hunden rett på, men det er bare flaks fra Hermanns side at de står der de står. Linus får raskt gjenstanden i nesen og plukker den etter bare et par byks.

Snusken fikk også gå felt, her er han i aksjon.