Galen i halen!

Force does not constitute right...

obedience is due only to legitimate powers.

- Jean-Jacques Rousseau

Essa og jeg har trent en del lydighet i 2013, mest av alt for å bestå appellprøven til NRH (dokument), men etter hvert fordi vi – ja det vil nok si jeg – synes det er morsomt. ,Jeg har skrevet om det tidligere her i bloggen, ta en kikk om du vil.

Her er en liten lydighetsvideo fra midten av februar i år.

Vi kastet oss på appellmerkekurset til Sør-Rogaland brukshundklubb i fjor vinter, og er med på videregående kurs nå i vår.

Hvis du planlegger å gå lydighetskurs med hunden, så vær klar over at Essa og jeg gjør det ganske bakvendt nå, og at alle fornuftige hundeførere tar videregående kurs før apellmerkekurset.

Hovedårsaken min til å gjøre det på denne måten, er at Essa reagerer ganske kraftig på både å trene på Åsen, og å trene sammen med mange andre hunder. Jeg vil forsøke å motvirke denne reaksjonen ved å plassere henne i miljøet. Så langt har det hatt svært god effekt, må jeg si. 

 Essa reagerer forresten på å trene på Åsen fordi vi gikk agility-kurs der, og trenet agility en stund etterpå også. Denne treningen tok henne helt over toppen av stresstigen, hun ble nesten aggressiv i atferden mens vi trente og begynte å nappe meg i buksebeina. Da sa jeg stopp, dette er ikke bra for oss. Nå kunne jeg sikkert ha forsøkt å finne ut hva det var som skapte dette stressnivået hos Essa, og forsøkt å gjøre noe med det, i stedet valgte jeg å ta Essa helt bort fra agility-treningen, fordi det var helt tydelig at det var den situasjonen og det som skjedde der som vippet henne av pinnen og ikke gjorde godt. Fortsatt blir hun ganske rar i hodet når vi kommer til Åsen, hun har lyst til å jage bort alle de andre hundene, hun har lyst til å rase rundt på, i, under, over alle hinderne og hun blir ganske stressa. Men for hver gang vi er der og vi ikke begynner på disse stressøvelsene, så går det bedre og bedre for oss. Kanskje en vakker dag i fremtiden at vi kan trene agility igjen, men jeg satser ikke på det. Jeg ser ikke helt behovet heller, det er mange andre hunde-ting å gjøre som er morsommere for oss - lydighet, for eksempel. 

NKK's apellmerke besto vi 9. januar i år, mens apellprøven til NRH fikk vi til allerede 19.
desember i fjor.

For å nå nye mål og høyder har jeg meldt oss på vår aller første LP-konkurranse nå i mars. Allerede 2. mars er det, og bare tanken vekker en hel skokk ville og varme sommerfugler i magen. «Å nei og nei og nei og gurimalla og nei,» skriker de i skingrende falsett og flakser forjaget rundt i magen slik at dere må nok vite hvor rar jeg føler meg.

Det er i slike stunder det går opp for meg at, jeg må da være bra dum.

Bra da, at jeg har en slik klok, flink og arbeidsvillig Border collie!

Lydighetskonkurranse?!? Mamma, du e galen i halen!!