Søndagen som smakte nesten

Jeg hadde planer om å gå en god tur i går, opp til Rabnafjell i Krågedal. At de har et eget ravnefjell i en kråkedal, det er morsomt i seg selv. De må ha syntes de hadde mer enn nok fugler der inne, de som ga navn til stedene.

Vakre Krågedalstjørna

Turen ble ikke helt som planlagt, for jeg var så slapp i formen at vi kom oss bare til enden av vannet, Essa og jeg. Og den viktigste årsaken til det, var at vi kom så seint i gang at jeg var redd det skulle bli mørkt før vi kom oss tilbake til bilen igjen. Da kunne jeg jo bare ta på hodelykt, ikke sant? Men det handlet jo også litt om at det ikke fristet stort å dra på migrene, spenningshodepine og svimmelhet helt opp på fjelltoppen.

Det var virkelig nydelig vær, og jeg kan jo angre meg på, i etterkant, at jeg ikke dro meg avgårde tidligere, slik at jeg kom lengre - men nå vet jeg i det minste nesten det halve av veien, og så fikk vi nyte flott natur og kulturbeite - for den første biten går over sauebeiter. Nå i november gikk sauene fortsatt ute, så hvis du har en hund som er litt for glad i sau, husk båndtvang og vær på vakt.

Etter denne relativt korte og kosete turen, bar det hjem, og jeg krasjlandet i senga og måtte sove 3-4 timer. Likevel var jeg ikke mye sprek da jeg våknet på eftan, og Essa fikk bare et par korte turer til om kvelden, ispedt litt lydighetstrening. Momentene i lydigheten begynner å komme seg  betraktelig, og det er virkelig morsomt å merke fremgangen så godt. Det gir motivasjon for å trene mer - og videre.

I kveld får jeg se litt på formen min, kanskje vi får til noen asfaltspor hvis regnet avtar noe, og også noe lydighet vi kan skryte av.

Av alle rare ting har de meldt snø i november, så vi får se fremover, hvordan sporgåingen blir. Det kan være morsomt å gå spor i snø - asfaltspor blir det litt verre med, bare. ;)

Ellers sto å lese hos NRK i dag, om en politimann som bedriver god gammeldags politivold mot bikkja si. Ganske trist å se, selv om det ikke går ustraffet for seg, det som filmes. For det er jo klart at, for hver slik episode som filmes, er det mange fler. De sa på radioen i dag at, selv om straffen for vold mot dyr har blitt høyere i lovverket, er praksis kun en marginal økning i straff for dyremishandling.

Når du sparker bikkja, da springer den kanskje sin vei. Da må du synge som Casiokids.

Lørdag var NRH-trening, vi var seks stykker som kom til Dale, et par falt fra etterhvert, en for å være figurant på A-prøve, en for å gjøre sånne lørdagsting som av og til krever sin kvinne, men vi andre runderte rundt der i skogen. Essa fikk ei brukbar økt, selv om hun meldte på overvær hos ene figuranten. Hun fikk ikke noe av det, og blindslaget gikk som hakkamøkk, uten tull og sånt, så jeg er optimistisk på at vi skal få til dette med meldingene ganske bra etterhvert.

Jeg har fått tilbakemelding fra Fagteknisk utvalg (FTU) i NRH om at førstehjelpskurset mitt fra folkehjelpa er godkjent førstehjelpskurs i NRH, så da er grunnkurset i boks. Nå må Essa og jeg bare bli ferdig med apellprøven også, så kan vi kjøre i gang med b-prøver og ukas arbeid. Ikke at det har noen bråhast, det er jo ikke barmarksuke å delta på før i juni neste år.

Jeg har lyst til å avslutte med å anbefale en langt mer vitenskapelig og kunnskapsrik hundeblogg enn denne, nemlig doktor Susan Yins The Art & Science of Animal Behaviour.