Om feltsøk, tålmdighet og ertelystne gubber

Jeg skrev i går at Essa og jeg gjennomførte et feltsøk. Og så gikk det opp for meg at, kanskje konseptet feltsøk ikke er så kjent for alle, kanskje bør jeg si litt mer om hva et feltsøk er.

Først og fremst har jeg lyst til å si at hunden slett ikke skal finne feltet. Det vet vi allerede hvor er, heldigvis. Men det hunden skal, er å søke innenfor et definert felt. Poenget med øvelsen er at hunden skal finne gjenstander som er mistet/lagt ut av mennesker, og at søket skal skje innenfor et bestemt område - et felt.
I feltsøkskonkurranser er feltet på 50 x 50 meter, det er lagt ut fire gjenstander og

Bunnforholdene
Feltet kan i utgangspunktet være på alle mulige slags underlag.Åpent vann byr selvfølgelig på størst problemer, særlig hvis gjenstandene ikke flyter og det er dypt. Men det går faktisk an å gjennomføre et feltsøk på vann - og da søker en gjerne etter flytende gjenstander - pinner, baller, leker som flyter. Hvor stor nytte det er i et slikt søk? Det kommer jo an på behovet. Kanskje må du en vakker dag søke av en standsone med tykk vegetasjon, et kratt av takrør eller buskas som vokser ut i vannet, og hvor hunden delvis eller helt må vasse/svømme og søke etter gjenstander, dyr eller mennesker. Hvem vet - hvis du trener med en hund som skal brukes til slikt. Men altså, feltet kan være på forskjellige underlag.

Starten
Jeg startet ganske lekent med Essa - det var uten tanke for å bruke det til feltsøk senere, men hun elsker jo at vi kaster ball, og av og til kastes ballen dit hvor hun må lete. Hun har også alltid kommet tilbake med leken, fordi hun forstår at, for å få meg til å kaste, må leken leveres. Ja altså, når sant skal sies, hvis jeg beveger meg mot henne, er hun så bedagelig anlagt at hun legger ballen eller leken fra seg der hun tror jeg kommer til å gå, slik at jeg kan plukke den opp på veien. Hun er jo ikke dum heller. Men - retur med gjenstanden har aldri vært vanskelig, og søk etter gjenstanden har blitt lekt frem. Det er et flott utgangspunkt for å få til et godt feltsøk.

Før du tenker på å forsøke feltsøk med hunden bør du og hunden kunne:

• Innkalling.
• Apport.
• Hold på gjenstand (ikke tygge/bite på det som er i munnen)
• Søk etter leke/godbit

Du som hundefører må i tillegg kunne tålmodighet med hunden. Den må få muligheten til å lete og tenke over oppgaven du gir den, uten at du maser, blir irritert, oppgitt, usikker, redd, sint, eller noe annet som ikke er støttende for hunden. De første gangene er veldig viktig å huske at hunden er i en innlæringsfase, senere er det viktig å huske at hunden har utfordringer i søket som du ikke kan sanse - fordi du kan ikke lukte så godt som hunden og sanser og vet ikke alt den vet.

Hvis du også er ny i feltsøk, er det viktig å huske at du også er i en innlæringsfase, og at du må legge alt opp til at både du og hunden lykkes hver gang i det dere gjør. Studier viser at læring som er lagt opp til å lykkes lærer oss best og raskest, ikke der hvor kravene til studenten (og hvis det er både deg og hunden, pass på!) er for høye støtt og stadig. Gjør du mange feil mange ganger når du lærer noe, da blir du demotivert også senere. Når vi og hunden blir trøtte og slitne, går vi tilbake til samme tilstand som da vi lærte øvelser. Dersom vi lærte med mange feil og vanskeligheter, blir vi fortere demotivert, enn dersom vi lærte med suksess og mye moro. Tenk litt på det, og husk at det også gjelder deg selv. Alle øvelser du trener inn sammen med hunden bør være lystbetonte for begge parter, og bør være så lette at dere kan klare oppgaven. Vanskelighetsgraden settes opp når innlæringen er over, med flere tilbakefall til enkle økter - for å holde leken i live.  Når du og hunden har lært øvelsen, da kan det godt strammes inn på kravene, men forsøk alltid å avslutte en treningsøkt med noe som er bra - både for din og hundens del. Det gjør det så mye lettere å komme tilbake til øvelsen etter en stund, med håp og lyst i behold.


Momenter
Jeg skal ikke gå gjennom alle innlæringsfasene for felt, bare si at, som for alle andre øvelser med hund, er feltsøk en øvelse som godt kan trenes i momenter, og senere kjedes sammen til en hel øvelse. Momentene er nevnt i kulepunktene over. Det er ikke dumt å satse på det som kalles baklengskjeding, også for feltsøk. Baklengskjeding er en fantastisk effektiv og god måte å lære ved å sette sammen momenter, og det er lett for både hund og fører. Les mer her, hvis du ble nysgjerrig nå.


Tålmodighet
Dette med tålmodighet for at hunden skal få løse oppgaven selv, det er forresten veldig viktig i alle øvelser du gjør med hunden. Vi mennesker har det for travelt, vi stresser, vi kaver, vi skal løse oppgaver raskt. Hunden, som skal forstå hva vi ber om, den må få tid til å tenke seg om - av og til snakker vi om minutter - for selv å komme frem til hvordan den skal løse oppgaven. Jeg var med og så på en hund som ikke hadde gått spor på flere måneder. Den sto foran sporstart og så ut som den slett ikke og aldri kom til å gå noe spor. Det virket som den verken visste bak-frem på en sporsele, eller hadde nese for spor. Etter tre minutter kunne du se det gikk et lys opp for hunden, så satte den nesen ned i asfalten og gikk et strålende spor. Dette kunne hundefører ha ødelagt med mas eller, enda verre, kjeft. Det samme gjelder på feltsøk. Vær veldig tålmodig med hunden. Dersom den ikke løser oppgaven selv med tid til å tenke seg om, er det fordi den ikke har forstått hva du ber om. Dersom du til slutt må forsøke andre metoder, gå tilbake i øvelsen og forsøk noe lettere, det løsner til sist!


Derfor skal du ikke erte hunder
Avslutningsvis en liten video. Den minner meg om en episode for mange år siden, utenfor Goggen på Madla. Der sto det en tufsete mann og banket på ruta til bilen min og smilte av en redd rottweiler der inne. Jeg gikk bort, låste raskt opp døra og spurte stille, «Kanskje du vil at jeg slipper ham ut til deg?» Tullgubben skvatt hoderystende bort, fort som fy.