NRH-økta onsdag gikk likevel for seg på ganske vanlig vis. Vi var på Orrestranden og trente i mørkt og klart vær. Det er ganske flott å ligge slik bak sanddynene og se på det åpne landskapet i måne- og stjerneskinn. Etterhvert som nattsynet kommer, ser du detaljer i landskapet du aldri ville bitt deg merke i mens det var lyst heller.
Men nytelsen, det er som figurant, mens du ligger der og venter på at andres bikkjeskinn skal finne deg. For Essa og jeg var først ut i søk i gårkveld, et overvær tok vi. Mens det pågikk var det ikke mye tid til å nyte stillheten og roen i å være alene på stranda i novembermørket, da var det å finne stien i bare hodelyktlyset, samtidig som hunden skulle overvåkes, «hvor er hun? hva gjør hun, selv om hun ikke skal gjø, hun skal jo melde med bringkobbel men, hva gjør hun(d)...», og så var det å tenke på mulige feller for hvor hunden ikke fikk lett, mens tunga skulle være rett i munnen. Det gikk på et vis, selv om jeg opplever at jeg som hundefører kanskje er litt for segen i sessen og ikke får opp nok fart i søket.
Essa på fotballbanen på Dale. |
Fredag var hviledag, men lørdagen var vi på Dale og gikk spor og felt sammen med et par andre fra NRH. Første sporet fikk bli et godbitspor på grus, så hadde vi et sporoppsøk på gress, en runde feltsøk, og så gikk vi et lengre, og ganske gammelt spor i skogen. Jeg fikk noen gode tips om feltsøk, og så synes jeg at også sportreningen viser at det går fremover med oss. Alt i alt en svært oppløftende dag.
Deilig vær hadde vi også!
Utsikt fra Dale og sør-vestover mot Sandnes. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar