Lørdagstrening

Det er ingenting nytt i at vi har vært på NRH-trening i dag, det er vi så og si hver bidige lørdag, ja så fremt ikke alt står i veien for det.

I dag trente vi vi Vigreskogen. Vigreskogen er et skogholt på flate Jæren, vest og litt sør av Nærbø sentrum, der hvor Rogaland radio holdt til før (morsomt TV2-program å se her!), og hvor nå Telenor eier og stort sett ikke ser ut til å drive med så mye. Alle radiomastene og byggene der inne står til forfalls, og skogen står mørk og dyster og skummel og litt spøkelsesaktig og ... perfekt til å rundere i!!

View Larger Map

Vi var seks stykker som hadde funnet veien til Vigre i dag, de andre går jeg ut fra dro til Bjerkreim for å gå spor. Vi hadde nemlig kommet for å rundere.

Slitne radiomaster hører alt som blir sagt i skogen!

Rundering er en treningsgren med hund som jeg må innrømme at jeg aldri hadde hørt om før jeg ble med i NRH. Egentlig er rundering en rein konkurransegren, brukt til å finne mennesker i en avgrenset teig. Teigen kan være av varierende lengde, men ikke mer enn hundre meter brei, for du forventer ikke at hunden går ut mer enn 50 meter fra det du definerer som midtlinjen av teigen. Når du trener rundering må du ha et par figuranter - eller fler - som gjemmer seg, gjerne på hver side - det vil si, du må ikke ha figuranter, men hvis hunden ikke finner noen i skogen, kan den bli ganske lei av øvelsen veldig fort. Du kan også få hunden til å melde på gjenstander - sekker, soveposer, jakker, sykler - bare pass på at de gjenstandene du legger ut ikke går an å flytte på, slik at hunden ikke forsøker å apportere dem i plassen for å melde på dem. 

For å få til bra rundering bør du ha litt vind - eller i det minste et vinddrag. Det er vi her på Vestlandet velsignet med i overmål, så det er sjelden det ikke er overvær av figurantene på ene eller andre siden av midtlinja. 

Når hunden lukter en figurant, sier vi så kjekt at den har figuranten i nesa. Det er ikke verre enn når vi sier at vi har fått øye på noen, så ikke ta det så bokstavelig, kjære leser!

Når hunden har fått figuranten i nesen, skal den i neste omgang finne figuranten. Det fikk ikke Essa helt til i dag, for mor hadde bedt ham om å klatre opp i et tre. Essa merket at han var der og løp rundt treet og lette, men kom ikke på å se opp, før han ga en liten lyd fra seg. Da meldte hun, helt som vanlig. Forhåpentlig vil hun løse det selv neste gang, jeg venter nok ikke så lenge før vi prøver den varianten igjen!

Vigreskogen - der du ser skogen og bare trær!

Jeg skal nok skrive litt mer om rundering senere, nå er det nok sagt at det gikk rimelig greit med Essa og meg, hun hadde en melding på spor, som hun fikk rette opp selv, og ellers gikk det veldig bra. 

På vei hjem la jeg et spor til henne, og så gikk vi ut og trente litt lydighet og gikk sporet. Kanskje var dagen litt for gammel for oss begge, jeg syntes ikke verken lydighetstreningen eller sporgåingen var noe å hoppe i taket for. Men nå har boka kommet fra Sverige, Spårhunden och lukterna, så nå blir vel alt meget bedre om bittelitt!