Etter en ganske kjedelig dag på kontoret og hjemme på kontoret her, dro vi til Skurve på kvelden for å trene i litt røfft miljø, blant betongelementer og maskiner og sopihop som står lagret på Betong AS' tomt. Det byr på mange morsomme gjemmeplasser for oss som leker voksengjemsel med hundene våre.
Først ut var John og Ask. Mens John talte til hundre, sprang vi andre og gjemte oss der vi fant best, med godbiter stappet i lommene. Jeg fant meg et betongelement der vinden sto imot, slik at Ask forhåpentlig fikk vinden og ferten bak meg og måtte klatre litt for å finne meg. Jeg lå slik at jeg ble funnet sist, og kunne høre at Ask har blitt voksen i stemmen og har en flott halsmelding. Da han kom til meg, gikk det som jeg håpet, han kom til meg bakfra og over. Han bjeffet bestemt ned i elementet der jeg lå, og det ble en sinnsykt høy lyd som gjorde at jeg ganske snart spratt opp og strødde godbiter i hans retning. Han visste vel godt hva han gjorde, luringen!
Neste ut var Nina og Jenny. Der er en jaktlabrador som er morsom å se i jobb. Hun ser ut som en voksen labrador i lite format, så seriøs og fokusert på jobben, der hun freser rundt og leter etter menneskelukt - og sikkert også godbiteimen som ofte følger med oss figuranter. Som labradorer flest er hun jo et realt matvrak.
Neste ekvipasje var Jørn og Rico, som føyk som en strøken vind over lagerplassen og sopet med seg figuranter. Riktig så raskt og morsomt gikk det. Rico ville ikke leke med den leken Jørn hadde gitt meg, en slags fotball på pinne-greie med masse pip i. Jørn forsøkte å få opp interessen, og det virket til en viss grad, men var ikke på langt nær så interessant som tennisballen.
Så var det Bark og meg. Vi begynte nærmest lagerbygget, gikk bortetter, og fikk ikke noe funn før godt over halvveis nedover bygget, men da slo han flott på Jørn. Søket hans var også veldig bra, han er veldig miljøsterk, uredd nytt sted, nye lukter, nye mennesker, nye ting. Kanskje litt for uredd, for etter at vi hadde funnet John også, gikk vi tilbake til start og begynte nedover litt nærmere midten. Da slo han flott på Nina, som lå på andre siden av en lang rad stablede betongelementer. Hvert element må ha vært på over en meter, og de var tre og fire i høyden. Da jeg forsøkte å gå rundt elementene for å vise ham at han kunne komme til figuranten der, hoppet han like greit oppå elementene fra en grushaug og spratt ned på andre siden, før jeg fikk sukk for meg. Det er et ganske drøyt hopp for en liten unghund, så hjertet kom i halsen på både meg og tilskuerne. Det så likevel ut til å gå greit, så da prøvde vi en gang til, denne gangen holdt jeg i halsbåndet og styrte ham forbi elementene, og da løp han rett i fanget på Nina. Jo, det er tydelig at han vet hva overvær er og betyr - masse lek og moro. Så da er det bare å tilrettelegge etter den kunnskapen og fortsette å leke seg fremover.
Etter en liten pause der Dennis og Essa fikk leke litt med oss, tok Stig og Mira (nei ikke de Stig og Mira, de andre Stig og Mira), seg en runde på plassen. Mira fant meg der Bark hadde fått overvær av Nina, men med god erfaring i bagasjen, løste hun oppgaven med å gå rundt betongelementene kjempeelegant. Hun kom bak meg, så jeg holdt opp løsbittet, men da jeg merket hun hadde fastbittet i munnen allerede, forsøkte jeg å ta løsbittet bort. Det skulle ikke mor ha noe av, hun skrapet meg myndig på skulderen helt til jeg dyttet løsbittet inn sammen med fastbittet. Så dro hun avgårde for å sladre til pappa.Da er det bare å glede seg til onsdagstreningen i kveld, og så får jeg dessverre lite tid fremover, siden jeg har lovet meg bort som avløser både i helgen og hele neste uke. Jeg skal nok likevel få sneket meg til noen treningstimer her og der, og så går jeg ut fra det blir masse moro når august står for døren. Vi kan jo også begynne på en del trening med apport og markering, så vi kommer ikke til å ligge på latsiden. Det får jeg ikke lov til av Bark, uansett.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar