B-godkjenning i b-b-boks!

I dag klarte Essa og jeg å karre oss inn til en B-godkjenning, helt på tampen av året!

Jeg er veldig takknemlig til alle som har hjulpet oss fram dit - særlig alle i Norske redningshunder DIO06, en herlig gjeng - om enn litt sære. (Men, sånn er jo hundefolk, sier de i Folkehjelpa og ser lurt på meg.)

Ja så tusen, tusen takk til alle sammen, fra både Essa og meg. Essa er mest takknemlig for all ball-lekinga, jeg er mest takknemlig for alle tilbakemeldingene som har fått meg inn på rett spor hver gang jeg har rota og tulla. Og litt apropos: selv om det var runderinga vi slet mest med på oppløpet, har jeg nok selv følt at det var sporgåinga som var vanskeligst for meg - fordi jeg har følt meg mest usikker der. Det løsna egentlig først på Evje, dette med sporsøk.

Og nå, nå får vi se videre, for (huff&puff) vi er jo bare halvveis.

En halv redningshund!

Det gjenstår følgende økter før vi kan begynne på A-prøvene og A-uka:

Mørkerundering (300 meter langt, 100 meter bredt, to figuranter, som begge skal finnes)
Feltsøk (30x30 meter med funn av minst to av fire gjenstander på fyrstikkeskestørrelse - som skal finnes på under ti minutter)
Orienteringsprøve - 15 km a 6 poster på under fem timer. Dette er en prøve som skal teste hundeførerens orienteringsevne og fysiske kondisjon.

Fra feltsøk i vår på Holmavatn. Foto: Hermann Iversen

Når så det er gjort, kan A-prøvene påbegynnes. De er de samme typene som for B-godkjenning, men sporet er 1000 meter langt og mellom 3 og 4 timer gammelt. Ekvipasjen må finne minst to av fire sporgjenstander, og uansett må vi finne sluttgjenstanden. Runderingsløypa er 800 meter lang. Der er det inntil tre figuranter, som skal finnes alle som en. Hvor langt hunden må løpe for å rundere og dekke hele løypa? Kanskje så mye som 5-7 kilometer. Det skal gjøres unna på 40 minutter hver, både sporet og runderingen.

Jo, vi har mange ting å øve på videre, Essa og jeg. Jeg må si det, jeg grugleder meg til å ta fatt. Men jeg skal nå hvile litt på laubærene først, sånn et par dager.

Kaffelars - fra juletreningen i dag, før prøven vår.

Det var runderingen vi besto i dag på Alsvik. Jeg syntes vi hadde gått nesten hele lengden av løypa, uten funn, og sa akkurat til dommeren at jeg begynte nå bli litt nervøs for at vi hadde gått over figurant, da Essa begynte å halse ute til høyre. Påvisning, sa jeg og la ut i terrenget, over ei søkkvåt myr. Der lå Cecilie bak en stein og ventet. Hun skrøyt av hvor flott melding hun hadde fått av Essa,.det ga litt ro - sammen med en påminnelse om å puste med magen. Jeg tror jeg trengte den! Vi skyndte oss inn, jeg følte jeg hadde rundert i en evighet, og trodde jeg lå langt bak skjema. Essa ut på høyre side, og da jeg nervøs spurte på tiden, fikk jeg et gladsvar tilbake om ti minutter. Huj, bare halve tiden gått jo! Vi peiset på og kom til det jeg tenkte måtte vel være slutten?! Men jeg har jo bare med å fortsette så lenge dommeren sier, så jeg presset på videre - Essa jobbet ganske grunt et par slag og motet sank. Men da hun gikk tilbake på venstre side og jeg sendte henne på nytt, slo hun på noe og dro inn i granskauen nede i dumpa der. Ny halsmelding, jeg varslet påvisning og strøyk inn i skogen. Fordi jeg ikke hadde helt oversikten over hvor hun hadde vært, første gang jeg sendte henne, var det første jeg (nervøst) spurte om da jeg kom fram til Tom Christian, «Har hun vært hos deg to ganger?» Nei, hun hadde ikke det, og ingen var så glad som jeg! Jeg gikk tilbake langs midtlinja med en tåre eller to i øyekroken - det må jeg innrømme.

B-sporet klarte vi oppe i Sirdalen 2. november- da gikk vi spor etter Aud ut fra T-sti og rundt og opp en haug eller to. Denne prøven var etter at vi hadde gått noen ganske lange og vellykkede spor på første samlinga på Evje og deretter på treningene, så da gikk de 400 metrene ganske kjapt. Essa fant alle gjenstandene og slutten.

Sirdalshelga var altså andre del av b-ukas arbeid, den første delen var på Evje. Selv om Essa og jeg fikk høre at melding på gjenstand ikke sitter helt som den bør, fikk vi godkjent også b-uka den 2. november. Jeg har lovet at vi skal trene mye på melding på gjenstand, og det skal vi. I morgen skal jeg ta med ballkastemaskinen og trene litt på Alsvik. Hva en ballkastemaskin er? Jeg kommer tilbake til det!

Før vi kunne begynne på b-prøvene og b-uka, måtte vi gjennom grunnkurs og appellprøver. Grunnkurset tok jeg allerede i april 2013, appellprøvene besto vi for ganske nøyaktig ett år siden, på Dale.

Her er en video fra grunnkursets utmasj:

I mai i år, bestemte jeg meg for å bytte meldingsform. Da ble utålmodigheten med feilmeldinger med bringkobbel og bittsnapping for stor, og jeg følte at vi, for å komme videre, måtte forsøke oss med halsmelding i stedet. Jeg vet at halsmelding ikke nødvendigvis er den beste meldeformen for en redningshund, og jeg brukte derfor lang tid på å bestemme meg, men i dag er det nok slik at jeg er fornøyd med avgjørelsen min, tross alt.

Det passer med litt mimring tilbake til sommervarme og de første, ikke fullt så spede bjeff på veien til b-godkjenningen.