Tjørn medio oktober

11-13. oktober 2013, var det samling for medlemmer i NRH (Norske redningshunder) på Tjørn i Bjerkreim. Vi var i alt 13 stykker som kom oss opp i høyden, til et fantastisk vær og et fabelaktig treningsterreng.

Essa og jeg kom opp som nummer fire, og fikk med oss en flott solnedgang før middag. Det ble ikke mye hundetrening fredagen, mørket kommer for tidlig krypende på i oktober. Jeg var ikke sein jeg heller, med å krype ned i soveposen. Bortskjemt som hun er, fikk Essa også sove innendørs.

Vi fant spor av sau den helga.

Lørdag sto sportrening på programmet. Oddvar la ut et spor for oss som ble ca 45 minutter gammelt før vi gikk det. Han hadde gått langs veien og så i en liten sving tilbake før han la slutten, men uheldigvis fikk Essa overvær av slutten før hun kom til endes. Jeg måtte mase en del på henne før hun gikk hele sporet og ikke bare tok snarveien over til tennisballen i slutten. Men faktisk gikk det an å forhandle med henne og få sporet fulgt.

Jeg la et spor til like over lunsj, men tullet selv og forsøkte å tvinge Essa av sporet for tidlig i en vinkel. Hun inngikk kompromiss med å dra meg på tvers over mot sporet igjen, og jeg måtte be fint om unnskyldning fordi jeg selv ikke klarte å huske hvor jeg hadde gått sporet.

Det ble tid til litt lek mellom slagene også.

Seint på ettermiddagen – ca klokken 17 – gikk jeg ut nok et spor for Essa. Jeg la meg på minnet nesten hvert steg jeg gikk, og Essa fløy sporet så fint at jeg ble helt impregnert – eller i alle fall imponert.

Søndag var jeg figurant for de to som skulle ha siste del av B-uka si, en satt i KO og en var i søk. Jeg hadde lagt meg et stykke oppi skråningen mellom de to vannene langs runderingsløypa, og hundefører 1 hadde meg i teig. Men da skjedde det som gjør at en bør lære av andres feil. Hunden hans hadde meg i nesen og var i driv mot meg, men så fikk den se hundefører 2 og meldte (uten å gå bort til ham) på ham til hundefører 1. Dermed trakk hundefører 1 seg unna og sa han skulle gå ned mot veien (altså bort fra meg). Det sa hundefører 2 seg fornøyd med, og gikk sør-vest-over (også bort fra meg). Senere kom hundefører 1 tilbake i området, men gikk for langt ned til at hunden fikk meg i nesen.

Linus kjeder seg og venter på pappa.

Senere søndagen lå en av de besøkende fra Vest-Agder figurant for Essa, og enda senere fikk hun prøve seg på søk i betongrøret under veien og under steinhylla på oppsiden av hytta. Begge løste hun til slutt – betongrørene var vanskeligst. Der var jeg jo også redd for at hun skulle løpe opp på veien og bli påkjørt i iveren etter figuranten (som egentlig er iveren etter tennisballen, men ikke si det til figurantene, da blir de nok litt lei seg!)

To stykk Border Collie.