Lydig – hver dag

Det er mulig å gå på kurs for å lære hvordan du kan lære hunden hverdagslydighet. Det høres rart ut at det finnes lydighet for både hverdag og fest – men sånn er det altså. Festlydighet finnes det riktignok ikke mange som snakker om, men de rene dressurøvelsene du trener inn for å delta på lydighetskonkurranser med – de er ganske festlige.

Hverdagslydighet innebærer slike ting som at hunden går pent i bånd, tar godbiter forsiktig, sitter og venter på å gå ut heller enn å danse hylende foran døra, ikke går i møblene, ikke vokter mat eller leker for sterkt,  at bikkja ikke tigger, og så videre med alt annet du vil lære hunden av oppførsel i hverdagen.  

Å få hunden til å sitte stille lenge
nok til at du får tatt bilde: Eksempel
på hverdagslydighet!

Med andre ord, hverdagslydighet er slikt du gjerne vil lære hunden selv om du ikke har planer om å trekke i smoking og gå i lydighetsringen.

Grunnlaget
Kontakttrening er et veldig godt grunnlag for å starte alle typer trening med hunden. Det høres kanskje søkt ut at du må trene på noe så fundamentalt som kontakt, men slik er det faktisk. Får du ikke kontakt med hunden, da sliter du med å få hunden til å høre på deg. Ofte kommer kontakttreningen inn som en litt ubevisst og fordekt øvelse, så selv de som ikke trener på ren kontaktøvelse, trener på det mens de øver på andre ting. Du kan se det hvis du vet om det og tenker over det. Men altså, du kan trene bare på kontakt, det gir både deg og hunden verdifull øvelse i å snakke med hverandre.

Jeg fant denne ganske gode oversikten over hverdagslydighet, jeg anbefaler litt lesing der: http://home.no/hundefaq/hverdagsl.html

Slik jeg opplever hverdagslydighet, er det noe som ofte trenes hver dag, og ofte uten at en tenker på det som trening – men som det synges, Det e itjnå som kjem tå sæ sjøl. Det aller viktigste i hverdagslydigheten er at du som hundeeier (og hvis dere er en familie, dere som hundeeiere) er konsekvent(e). Skal hunden få lov til å gjøre sånn&slik, eller skal den ikke få lov til det? Slike spilleregler må alle bli enig om, og så må alle holde seg til reglene, nesten unntaksfritt. For mange inkonsekvente opplevelser, og hunden blir mindre lydhør – det vil si, den blir desensitivisert fra å høre på deg/dere.

Du kan ikke forklare en hund forskjellen på julaften (i dag får du ligge i sofaen, søte, deilige, nusselige Brutus) og trøtte, våte, skitne tirsdag etter påske (dra de skitne beina dine ned av kosestolen min, faens satans drittbikkje, hælvete nå ødela du trekket!), og du kan ikke forvente annet enn at hunden vil bli både usikker, forvirret og etter hvert mer og mer distansert til inkonsekvens og værhaneledelse. 

Derfor er et annet viktig grunnlag for god hverdagslydighet at du/dere som hundeeier(e) tenker nøye gjennom rollen som leder og har et gjennomtenkt forhold til ikke bare hva hunden skal få lov til, men også hvorfor den skal få lov til det. Er dere flere i husholdningen, bli helt enige om hva som skal være spillereglene, og arrester hverandre dersom reglene brytes av menneskene, for når menneskene ikke klarer å være konsekvente, kan dere ikke forvente at hunden skal klare det.

Det er viktig å huske at du blir påvirket av hundens atferd, akkurat like mye som hunden blir påvirket av din. Hvis du opptrer ettergivende for mas og tigging, får du en masete og tiggende hund. At du senere kan rette opp i dette, gjør det ikke mindre viktig å være klar over det – at du er med på å lære hunden ulydighet akkurat like mye som du er med på å lære den lydighet. Du er mennesket, hjernen, sjefen, lederen, geniet i forholdet til hunden, du må ta det ansvaret som følger av disse rollene også – og være lederen med stort hjerte og gode evner.

Litt ubevisst kontakttrening.

En god evne – særlig viktig er det under opplæring – du kan tilegne deg først som sist, er tålmodighet. Hvor lang tid skal det gå fra du sier for eksempel «sitt» til hunden sitter? Og hvis hunden er treg med å sette seg, er det en årsak til det? Rakk du å tenke over dette før du dobbeltkommanderte eller kjeftet eller korrigerte fysisk?

Lese hunden – se den, se hva den forsøker kommunisere til deg. Det skal være toveiskommunikasjon mellom deg og hunden. Selvfølgelig? Ikke for alle hundetrenere, noen ser det som menneskeliggjøring av hunden at du skal se etter hva den forsøker å si til deg. Du blir likevel en bedre hundeeier av å se hunden din – det er det ingen tvil om.

En annen god evne som gjør det lettere å trene hund, er rolighet. Hvis du stresser, er nervøs, er uberegnelig og oppfarende, vil det smitte på hunden. Løper du til for å svare døra når det ringer på? Hvis du gjør det og blir forskrekket over at hunden også løper til døra og kanskje bjeffer litt, hvor feil gjør egentlig hunden, og hvorfor gjør den det?

Det er mer å legge til grunn også for god lydighetstrening – selvinnsikt og evne til å se sine egne feil og mangler som hundetrener. Jeg er for eksempel veldig slurvete, derfor sitter ikke Essa helt på plass, og så kan jeg være for brå og utålmodig, derfor skvetter hun av og til slik at den dårlige samvittigheten velter opp i meg. Men jeg lærer og blir stadig flinkere i min egen hverdagslydighet.


Innlæring
Selve innlæringen av forskjellige lydighetsøvelser skal jeg ikke ta i detalj. Kjøp/lån ei bok eller gå på et av de mange gode kursene for hverdagslydighet som finnes rundt om. Du finner det hos Canis,  hos Siddis Hundeskole, hos Sør-Rogaland brukshundklubb - og ellers er det bare å lete rundt etter nærmeste kurssted!

Vedlikehold
All lydighetstrening må øves på jevnt og trutt for å holdes vedlike. Går det for lang tid mellom noen ringer på døra di slik at du får trent på at hunden skal bli sittende på avstand eller ligge et bestemt sted, må du skape situasjonen og øve på den. Hva «for lang tid» er, det avhenger både av deg og hunden, du vil nok merke det, bare du tenker over at alt som læres vil bli glemt hvis det ikke plukkes fram dann og vann. 

Hverdagslydighet: La de dumme kyra være!