Do you speak Dog?

Vi lærer det stadig vekk opp gjennom årene som menneske, at kommunikasjon er vanskelig, noe av det vanskeligste vi bedriver. Fordi budskapet som sendes kan sendes på flere måter - og tas imot på enda flere vis, fordi vi er forskjellige, fordi vi kan missforstå, fordi kommunikasjon kan være dobbel og selvmotsigende og fordi det handler om persepsjon, om psykologi, om subjektivitet og om følelser, ikke minst.

Det hadde vært vidunderlig om det fantes en slik som dette for hunder også, ikke sant?




Vel, du kan begynne å bygge en i hodet ditt, og nå tuller jeg ikke bare, jeg er faktisk seriøs. Hundespråket er som alt annet språk, lærbart, hvis du bare tar til deg at

• hundene kommuniserer med hverandre, og med oss og andre arter 
• hundene har sitt eget språk, som må læres av oss mennesker, og som vi, etter å ha lært det, kan bruke til å bedre forholdet til hundene
• hundenes språkdrakt er mangfoldig og nyansert - og de kan være langt flinkere til å lese oss og vårt kroppsspråk, enn vi klarer å lese dem og deres.

Tirsdag 10.12 hadde Canis avdeling Stavanger foredrag i hundenes språk. Kjempespennende, interessant og lærerikt! Foredragsholder Karin Beate Lyng tok oss med på en tur med særlig Trofast men også litt Chaos, og vi fikk se forskjellig hundespråk og tenke godt gjennom en del av kommunikasjonen både hund til hund men også menneske til hund.

Hundepassiar mellom Karma og Essa.

Hun baserte seg, sa hun, i hovedsak på Turid Rugaas' bok «På talefot med hunden - de dempende signaler», ei bok jeg har lest, og vil anbefale til alle som driver med hund. Der får du åpnet øynene for mye du aldri har egentlig lagt merke til hos hunden din før - fordi du ikke har tenkt over det, og fordi vi mennesker - i forhold til hundene - er noen brautende og selvsentrerte apekatter. (Og jeg vet ikke med deg, men jeg ble flau på egne vegne, fordi jeg har vært så blind så lenge.)

Jeg har nevnt boka av Patricia McConnel før, "The other end of the leash", den tar opp menneskenes side av saken, som også er viktig å ha in mente når du skal håndtere hundene - det er ikke bare deres språk å tenke på, det er også vårt.

Ganske samtidig har jeg også funnet flere nettsider som omhandler observasjon for å utvikle læring i å observere og tolke hundens signaler, Facebooksider og videosider - du kan finne mye ved å søke rundt på nettet.

Noe av hundespråket er mer spesifikt for enkelte hunderaser. For eksempel er border colliens gjetepositur ikke så vanlig å se hos andre hunderaser, akkurat slik den er og brukes hos border colliene. Se bare på Essa her

Jeg tenker at denne gjeteposituren har noe til felles med den nedsenkede stillingen hundene inntar når de inviterer til lek (en positur som også kan være et dempende signal, må huske!) Du ser den demonstrert av samme hund her, i lek med border collien Jack:

Du kan også se noe av det samme i jaktende rovdyr, frys-positur før angrep. Når det dreier seg om lek, kan du som regel se det godt, fordi bevegelsene virker overdrevet, karrikert, og fordi det ikke bare er kroppen, men også ansiktsmimikk, øreposisjon, øynene, og selvfølgelig hele scenarioet, som forteller hva som skjer.

Å trene opp obersvasjonsevnene dine, vil si at du blir flinkere til å skille klinten fra hveten, det vil si, du blir flinkere til å ikke missforstå hunden din slik at det oppstår uheldige situasjoner som kunne vært unngått hvis du hadde forstått hunden din bedre. Her er en video som demonstrerer dårlig kommunikasjon mellom menneske og hund:

At mennesket er en hundetrener som har blitt verdenskjent, gjør det ikke bedre. Han kunne gjort dette i stedet:


Som dere ser, siste hundetrener har noe vi alle kan misunne henne - tålmodighet. Se på de to hundene igjen, forskjellen på hvordan de har det i læresituasjonen, og tenk over hvordan du vil at din hund skal ha det. Jeg synes valget er enkelt!

Fordi hundens språk og atferd er så spennende, kommer jeg helt sikker tilbake til det om ikke lenge!