Genetikk-takk

Jeg skal ikke gjøre det for vanskelig altså, genetikkpratet. Jeg skal si litt om det arbeidet Dimitri Beljaev startet på sølvrev, og så havner jeg kanskje i noen sidespor, men jeg skal forsøke å ta meg inn igjen, jeg lover.

Dimitri var en ihuga forsker - han ville vite, selv om sjefene hans sa at nei, det ville han ikke. Sovjets Trofim Lysenko forbød all forskning på genetikk, fordi han selv ikke støttet de teoriene, derfor startet Beljaevs forskningsprosjekt ganske i det stille, og seilte ut under falskt flagg. Han fant likevel ut noen ganske interessante ting. Tammhet er nedarvbart. Og enda viktigere - aggressjon er også nedarvbart.

Her ser du en video av en tam rev - den er en hund etter oppmerksomhet fra mennesket som kommer. Det er ikke sosialisering og temming som gir denne veldig hundeaktige oppførselen, det er avl:

Først sendte Beljaev assistentene sine rundt for å samle en start-gruppe av rev, de skulle finne de revene i forskjellige revefarmer som var tammest, slik at stammen på den stammtavla de skulle bygge opp ble best mulig. Dernest startet de å avle på de tammeste revene - i flere generasjoner.

Som et motstykke, startet de også å avle på de mest aggressive revene i et sideprosjekt, og til sammenligning med filmen over, kan du her se hvordan en rev som er avlet på aggressiv atferd er å komme til:

Forskningsprosjektet startet på 1950-tallet, det pågår fortsatt. Og det gjør det spennende, fordi med mer omfattende vitenskapelig data,  blir vi sikrere i kunnskapen vår og kan tro mindre og vite mer. Dagens prosjekt på sølvrevene, og også flere videoer, kan du se mer om her.

Etologistudenter blir raskt presentert for Beljaevs forsøksprosjekt, fordi det ikke bare handler om genetikk, men også om atferdslære. Jeg har jo tatt for meg hundespråket tidligere, og jeg må komme med en liten digresjon her, for jeg fant denne videoen på nettet, som godt demonstrerer hvor raskt hundene snakker sammen, og hvofor det kan være vanskelig for oss mennesker å se det som skjer tydelig:

Ulvene er enda raskere i sitt språk og har et videre spekter å spille på i samhandlingen seg i mellom.

Etter jeg etterlyste en hundesnakkemaskin i en nylig blogg, har jeg blitt bønnhørt. Eller i allefall nesten. Men nok digresjon nå, tilbake til tamhunden og villulven og hvorfor vi kan finne mellomting der.

For det finnes ville hunder også, les om denne ganske store gruppen her. Når du har lest der, forstår du litt bedre hvorfor Beljaev valgte seg sølvrever til forsøket sitt, og hvorfor han får dem så tamme - de er så nært i slekt med hundene våre at det er ganske morsomt å tenke på.

For de som vil lese litt mer om Dimitri og revene hans, anbefaler jeg denne artikkelen hos National Geographic.

Ellers vil jeg anbefale denne etologibloggen - på norsk. Den er nyttig og lærerik!

En litt mer personlig note for dagen, her på tampen.

I går stilte Essa og jeg til appellprøve nummer to hos Norske Redningshunder, og denne gangen besto vi de tre siste øvelsene, fellesdekk 5 minutter med skjult fører, fri ved fot to minutter og apport to forsøk. Det betyr at appellen er i boks, grunnkurset er bestått og nå kan vi - i 2014 - begynne på b-prøvene og b-uka.

- Hurra hei og hopp!