Åpning av 2015 - Rundering i Vigreskogen

Lørdag 3 januar begynte 2015-sesongen med årets første rundering. Vi var ganske mange påmeldt til treningen, så vi delte oss i to. I Vigreskogen er det ganske greit slik, for der har vi to runderingsløyper, «Lilleskogen» og dens soleklare motpart «Storeskogen» Mellom dem ligger en slags mellomting av de to, men det er et terreng vi stort sett ikke bruker.

Essa og jeg var først ut i løypa. Jeg tok på meg GoPro-kamera, GPS, og Essa fikk også sin hundepeiler på, for så kunne jeg etterpå studere litt terrengdekning og avstander og sånn annen data. Før jeg ser meg blind på kart og gps-koordinater og kvantitative data, er det nok lurt å kjenne litt på det kvalitative også, hvordan det kjentes å gå løypa og også hva slags tilbakemeldinger vi fikk etterpå, vi to. Selv om jeg syntes at jeg tok det ganske rolig og sindig, det hele, fikk jeg beskjed om å være litt raskere ute med å bestemme meg for ny plass å sende Essa ut fra. Jeg kunne også godt sette meg ned når jeg ville ha henne inntil meg, det gjør det lettere for hunden å forstå hva jeg vil, og det vil også hjelpe henne til å roe ned.

Jeg må være tydeligere i signalene mine til Essa, og ikke slurve. Går hun ikke langt nok ut, skal jeg rope henne av og begynne på nytt, ikke la henne gå mange meter frem på bare ti meters dybde, fordi hun har sporløsning eller sånt.

Først er det lurt å se på mitt spor, det blå:

Jeg har begynt nordvest, ved husene, og så gått sørøst til der første røde streken går ut til venstre, der begynte vi å rundere. Jeg gikk sørøst på en tydelig sti i skogen, og det går helt ned til forbi midten av kartet, før det synes at jeg tar en avstikker mot vest. Der lå altså første figurant, Ronny. Så fortsetter vi helt sør-øst, der det viser en ny avstikker, der var Bjørn Erik. Vi fortsatte mot vest og fikk Ronny som figurant en gang til på høyre side som siste slag. Alt i alt runderte vi cirka 650 meter, ny rekord for oss det, faktisk. GPS-en sier at jeg har gått i alt 1,2 kilometer, og at jeg brukte nesten 29 minutter på det. Det betyr egentlig at 800 meter på 40 minutter bør være innen rekkevidde.

Hvis vi nå ser på hvordan Essa har gått i terrenget, er det en del udekket, gitt. Hun løp i alt 4 kilometer på 30 minutter. Det første slaget hennes går ut til venstre, øst. Hadde dette vært en prøve, måtte jeg ha ventet på startlinjen for å få sendt henne også vest for midtlinjen, der er det udekket terreng. Jeg tok ikke så hyppt på det, men kanskje jeg tjener på å gjøre nettopp det, slik at jeg ikke får dårlige vaner som straffer seg senere. Hm, det er notert!

Det som burde vært fjerde slag på begge sider, kommer først etter et merkelig romrom, jeg vet ærlig talt ikke helt hva som har skjedd der, på vestsiden ser det ut som Essa har løpt langs stien et godt stykke,før hun skar inn i skogen, og så ut igjen, og at jeg ikke har registrert hvor mye terreng som var udekket på begge sider. Slaget på østsiden dernest ser kanskje bittelite og rart ut, men hun er faktisk ute på 50 meter, før hun går ut mot vest og finner Ronny på 88 meter fra stien. Jeg tror at vinden, selv om den sto fra nord-vest, inne i skogen har snurret slik at hun har fått ferten av ham.

Deretter dekker vi ganske greit et par slag, så blir det et hull på vestsiden, og neste slaget på vestsiden blir på hele 309 meter. Da Essa - etter en god stund - kom ut av skogen, fikk hun et tulleslag mot øst, et sånt, jamen jeg vil ikke dithen. Det kan være min usikkerhet som påvirket Essa såpass at hun ble i tvil, men det kan også være at hun har truffet på folk eller rådyr uti der. Vi fikk i alle fall tatt opp igjen runderingen, og selv om vi dekket veldig dårlig nede til høyre i svingen, tok jeg det rolig, fordi jeg allerede hadde sett figuranten rett frem (sør) i svingen, der han gikk.

Gående figurant syntes Essa ikke noe om, hun kom tilbake til oss, og vi forsøkte igjen, etter et bjeff kom hun atter tilbake til oss. Figuranten fikk påvirke litt, og da løsnet det noe. OK, enda en ting å trene på, gående figurant. 

Nå hadde Essa funnet begge de to utlagte figurantene, men vi fortsatte med et par-tre blindslag, før hun fikk funn helt til slutt på Ronny, som hadde løpt langt ut, bak rådyrplassen. På kartet nå etterpå, ser jeg at det var akkurat der hun var på det lange slaget sitt også, skogen er ikke større.

Essa på stranda første nyttårsdag.
Det er intens, det blikket der!

Da vi var ferdige å rundere med Essa, begynte det et storinnrykk av orienteringsløpere, mellom femti og hundre stykker som plutselig myldret rundt overalt i skogen. Dermed ble resten av treningen noe forsinket, for vi skal jo finne folk, men når vi trener skal det være en viss forutsigbarhet i det hele.

Etter lunsj ble det tid til en liten økt til for Essa og meg, da trente vi ... nettopp: Melding på gående figurant.

En kort snutt fra GoPro-universet:

Og så et lite PS. Jeg så en morsom feilskrift av rundere i dag, da noen i stedet hadde skrevet fundere. Det er jo det jeg gjør her i grunnen, funderer. DS