Hva lukter jula?

Nettopp nå leser jeg om lukt hos hundene, og jeg blir som vanlig fascinert over dette. Mest av alt tror jeg fascinasjonen kommer av at dette med lukt er så fremmed for oss mennesker. Joda, vi lukter noe med nesen vår, men vi er veldig svakluktende og har et stort handicap i forhold til mange dyrearter.

En episode som særlig rinner meg i hu når jeg tenker på hva luktesans betyr, var da søster mi kom hjem med rottweilervalp. Hun hadde allerede en voksen rottweiler, men kom altså hjem med en valp. Den ble satt ned på kjøkkengulvet, rett innforbi døra. Da kom to av kattene hennes løpende inn, glade og ivirige etter å hilse flokken vel hjem. Den ene katten løp bortetter beina våre og strøk og malte, og jommen gjorde den ikke det til valpen også - men: så kunne du se at den luktet at noe var veldig feil her, den ble redd, den snudde seg brått mot valpen og klorte, freste sint og spratt under kjøkkenbenken. Alt dette før valpen hadde fått mulighet til å reagere det aller minste.

Det var altså ikke fordi valpen gjorde noe, og det var ikke fordi katten så at det var en annen hund, det var fordi nesen dens fortalte om fremmede lukter. Og det hadde vi mennesker sannsynligvis ikke gjort katten etter. Vi stoler i mye større grad på øynene våre, og sier «se der» til hunden, når vi egentlig mener «lukt der».

Fordi vi ikke kan sanse det hundene kan sanse, bruker vi denne egenskapen i stort monn - og det gjør at vi får en egen nytte i hundene som blir unik. Før kunne man bedrive minerydding med metalldetektor. I dag lages de fleste minene av plast og man har blitt avhengig av hunder til å finne minene. Det finnes hunder som trenes til å påvise stress, kreft, sopp, narkotika, penger, metallgjenstander, våpen. Det finnes id-sporhunder som kan brukes til å finne spesielle individer - både mennesker og andre dyr - i urbane strøk. Det er med andre ord bare fantasien vår som setter begrensninger for hva vi kan bruke hunden og dens fantastiske nese til.

Hvis Essa kunne snakke, hadde hun da fortalt
oss hva snø lukter?

Jeg tror jeg har sagt mye av dette før, likevel er det spennende og verdt en tanke. Det som også er spennende og verdt en tanke - og det gjelder oss så vel som hundene - er at lukt også henger sammen med hukommelsen og følelsene. Atferdsproblemer hos hunder kan i noen tilfeller knyttes til luktassosiasjoner. Det er verdt å ha i tankene for de som driver med hund. For eksempel kan lukten av en ting hunden får negativ erfaring med, senere få hunden til å unngå steder, dyr, ting eller mennesker. Et eksempel jeg leser om da, er et pizzabud som hadde sparket en unghund. Senere fikk eierne av hunden problemer med at hunden reagerte aggressivt når enkelte mennesker kom på besøk. Det tok en del tid før fellesnevneren ble funnet, de som utløste aggressjon hos hunden luktet av pizza. Løsningen? Å lære hunden at folk som lukter pizza er de morsomste - de gir best godbiter og leker mer med hunden. Vi mennesker kan også få følelser og minner knyttet til lukt, men i slike tilfeller vil gjerne lukten være så sterk at vi selv kan forstå forbindelsen. De som trener hunder gjør likevel lurt i å ha dette med lukt fremme i pannen når de leter etter årsaker bak atferd hos hunden.

Vi mennesker har det med å separere lukt inn i to kategorier - lukter godt, lukter vondt. Hunder har ikke den typen skille på sine luktopplevelser, det er åpenbart. De kan nok reagere på veldig sterkt lukt, og de kan ikke minst reagere på ubehag i nesen - for eksemplen synes en del ubetenksomme mennesker at det er morsomt å la hunder og katter lukte på kullsyredrikker og se reaksjonen når kullsyra slår opp i nesen på dyret. Da er det jo ikke lukten, men ubehaget som får hunden til å reagere. Ofte reagerer de med en dose sinne også, for det er jo et agrep på det viktigste de eier og har som pågår. Av og til synes de det er morsomt. Selvfølgelig har hunder sans for humor!

Jula har en del luktassosiasjoner for mange nordmenn - granbar, pepperkaker, nøtter, kardemomme, nellik, gløgg, og så videre. Jeg er sikker på at hvis du tenker på jul og skal sette ord på luktassosiasjonene dine, kommer du opp med noen klassiske julelukter. Det samme kan godt være for hundene også, at de forstår hvilken tid av året det er på hvilke lukter vi sprer rundt oss.