Homsetur og royal rundering

Selvportrett tatt på returen, da det begynte å komme noen skyer i horisonten.

Onsdagen ble en dag med mye aktivitet. Først dro Essa og jeg til Heresvela, nord for Brusand, hvor vi gikk tur inn til Homse. Det var et nydelig vær som ga skikkelig vårfølelse. Jeg hadde lest om turen på ut.no og hos www.fjell-vandring.net, så jeg var godt forberedt. Vi tok med kart og kompass i sekken, også hadde jeg på gps på Essa, sånn for å øve på bruken og for å se om turen var 7,6 km eller om den var 8 tur-retur, siden det sto forskjellig på de to nettstedene.

En mosegrodd taustump på Homse

Nå stakk vi innom Museholå på vei til Homse, så det gjorde jo turen litt lengre - trodde jeg -, men differansen på turen og returen var bare hundre meter på min GPS, jeg gikk, i følge den, 8,6 kilometer. Nå hadde vi en ganske bedagelig fart i løypa både til og fra, jeg stoppet og tok bilder, og framme på Homse var det så deilig i vårsola at vi satt der i allefall i 30 minutter. Turen alt i alt ble på 3 timer og 45 minutter.

Gården Homse - bruket er nedlagt, men det fungerer nok
fortsatt som fritidsbolig.

Det er ei trebru over elva som renner fra Homsevatn til Røyrtjørni, og så en treplate over det verste av myra. Det var likevel så mye vann i elva at treplata, som lå på skakke ned i elva, var dekket over. Men med litt konsentrasjon og planlegging klarte jeg å balansere meg over uten å bli våt på beina. Med dårligere fottøy enn fjellskoene mine hadde jeg nok ikke berget over tørrskodd. 

Noen har skåret ut disse morsomme
hanene av bjørkestammer.

Å være rett kledd og skodd på heia-tur er viktig! Jeg hadde på sportstrøye, en tynn bommulsgenser kjøpt på hærens overskuddslager og ei allværsjakke med innsatt fleecejakke. Jeg hadde også en ekstra fleecegenser i sekken, sånn i tilfelle det var kaldere enn jeg trodde. Deler av turen kunne jeg gå uten allværsjakka på, men oppå toppene og i skyggen ble det som regel for kaldt. Hjemturen, som stort sett gikk nedover, var jakka på nesten hele tiden.

GPS-spor etter turen. Museholå ligger der hvor det
ene sporet tar en avstikker nord-vest.

Da vi kom hjem var det bare å hvile seg alt en klarte, for så var det under to timer til NRH-trening på Vigreskogen. Essa er blitt flink sånn med årene, hun legger seg ned og sover når hun kan, i bilen og hjemme. Hun klarer enda ikke å hvile mens vi er på tur ute, selv om hun nok legger seg ned raskere enn før. 

Revtjørna

Ute på Vigre var det fire andre som ville trene. Tre av oss gikk for å rundere i storeskogen, de to andre skulle trene spor og melding i og rundt lilleskogen. Essa og jeg var andre ekvipasje ut, og jeg ba figurantene om å gjemme seg på ca 400 og 700 meter. Jeg ville rundere langt, men siden vi hadde gått en så god fjelltur allerede, ville jeg først og fremst sjekke arbeidsviljen til Essa - formen også - heller enn å strekke det mye lengre. Vi har jo faktisk nesten aldri rundert så langt som 700 meter. Det gikk supert. Noen grunne slag ble det, men Essa jobbet virkelig bra. Jeg var kanskje litt for masete og negativ på noen av slagene, men det prellet av henne, og jeg tok meg også sammen, slik at det ble en kongerundering av (prins)Essa mi.

Lyset falt fint på bergknausen, jeg var heldig og fikk fanget det.

De andre fikk det de var ute etter denne onsdagen også, og siden været holdt seg tålig bra helt til vi avsluttet klokken halv ni, var det alt i alt en herlig våronsdag unnagjort!

Isbreen glemte denne steinen oppå berget,
den gangen issmeltinga kom.