Sporkurs med Tobias Gustavsson fra SWDI

25-27. oktober var det sporkurs - eller spårkurs da, med Tobias Gustavsson fra SWDI. Denne flotte forkortelsen står for Swedish Working Dog Institute. Du kan trykke på lenken over og lese om SWDI selv, så skal jeg si litt om mitt møte med Tobias i helgen som var, heller.

Tobias Gustavsson fra SWDI

Kurset startet med et relativt løsrevet foredrag fredag kveld, åpent for alle som ville mot en liten kontingent. Der startet Gustavsson med å fortelle fra arbeidet de gjør i SWDI og resultater de har kommet til, og da særlig med tanke på sporingsarbeid.

Lørdag og søndag, klokken 09:00 til 17:00 var det så full fres med sporlegging, sporgåing og sporteori. Det ble en ganske intensiv helg, alt i alt, med mye å lære for både fir- og tobeinte.

Zappa ser på mor som legger spor

Seks av deltakerne hadde fått plass med hund, mens resten - det store flertallet så det ut som - kun fikk bli med som observatører. Det må verke ganske kraftig i sporlina etter å ha vært med og se på at andre får gå spor så det griner, jeg tenker jeg er glad jeg fikk ta med Essa!

Her følges det nøye med på hvordan de store gjør det.

Vi fikk gå asfaltspor, grusspor og gresspor, og vi fikk vite viktigheten av å trene på alle typer underlag, selv om vi ble rådet til å begynne på hardt underlag. Det er veldig vanskelig å få en hund som bare er vant til skog og eng som underlag for å gå spor, til å forstå at det er mulig å gå spor på asfalt på samme måten. Det er lettere å ta innlæringen på asfalt og grus, og så bytte underlag til noe som er enklere for hunden, enn å begynne med det aller enkleste og så få et stort sprang til vanskelig. Det handler nok litt om at, når hunden blir sliten og trøtt i hodet, søker den automatisk tilbake til det den har lært i grunntreningen. Essa gikk ikke asfaltspor først, og det ser jeg på henne, at hun aller helst vil trekke ut i terrenget når hun har sjansen.

Essa gikk forresten et strålende vanskelig spor i løpet av helgen, et jeg er stolt av henne for, og hvor hun fikk vise meg at hun kan og forstår ganske mye. Jeg sliter på min side med å lese henne, og må jobbe en god del med den biten. Spor er ikke lett, ble vi fortalt i helgen, det er vanskeligere enn for eksempel hetsarbeid og rundering. Det overrasker meg ikke så veldig, egentlig.

I dag, mens jeg tok en pause i skriving på en liten jussoppgave, gikk vi et rimelig langt spor over grus, gress, asfalt og så eng med store klatter kuskit. Det vanskeligste med dette sporet, var at det gikk forbi nabogården, der nabobikkja som sedvanlig sprang rundt og ertet Essa. Jeg trodde jeg kanskje måtte leie henne forbi og sette henne på sporet lenger bort, men selv om jeg var forberedt på fiasko, gikk det strående bra, Essa klarte å blåse naboen en lang marsj og snuse seg forbi med overlegen mine og helt uten å ha nesa i sky. Jeg ble litt stolt av henne da også, gitt!

Nabobikkja, ertekråka Sonja.

Nå har jeg bestilt boka Spårhunden och lukterna fra SWDI, så nå håper jeg det blir dreis på sporinga vår også fremover!