Denne bloggen heter så kjekt Brukshundtrening, og det skal det jommen
handle om også. Jeg håper på å oppdatere bloggen ofte, og gjerne bruke den som
en treningslogg. I tillegg håper jeg den skal være litt til glede og
inspirasjon for alle som er interessert i hunder - og da særlig brukshunden.
Definisjon
Hva er så en brukshund? Enkelt kan vi si at det er en hund
som brukes til å arbeide for deg - som gjeter, jeger, politi,
redningsmannskap, blind, funksjonshemmet, som et rotehue som har mista nøklene
sine i skogen, som en som trenger en venn å klappe på (her tenker jeg på
terapihunder). I tillegg har vi hundesporter som lydighet og agility.
I lydighets- og agilitytreningen lærer hunden mye som den vil få bruk for
i alle de andre bruksområdene også: Det kan derfor være fornuftig for
hundeføreren å lære hunden det grunnleggende innen lydighet og agility uansett
hva annet en skal bruke den til.
Å ha en brukshund som ikke kan dekk, sitt, innkalling eller
apport, det går nesten ikke an. Likedan vil det å ha lært hunden å gå dit du
vil på kommando, og stole på deg som hundefører - gå inn i rør, opp på planker
og å hoppe på kommando - være til stor hjelp i det praktiske, slik at agility
absolutt har sine fordeler for alle brukshunder - og hundeførere.
På Wikipedia kan du lese en god definisjon og beskrivelse av brukshunden.
I denne bloggen vil du i hovedsak lese om brukshunden Essa,
som trenes som redningshund i NRH - Norske redningshunder. NRH trener tre
hovedtyper av redningshunder, ettersøkningshunder, lavinehunder og
ruinhunder. Hovedforskjellen på redningstypene er i søket etter savnede. En
lavinehund leter ofte innen et kjent rasområde etter mennesker som ligger
begravd i snømasser. En ettersøkningshund leter etter savnede, som oftest over
bakkenivå, i et stort område som kan være i svært forskjellige miljøer, og en
ruinhund leter etter savnede i ruiner - et til dels farlig oppdrag som krever
mer av hunden og hundeføreren med tanke på egen sikkerhet, enn de andre to.
Ettersøkningshunder må ikke forveksles med ettersøkshunder.
Ettersøkshunder brukes og trenes til å søke etter og følge spor (av og til blodspor) etter skadet vilt. En ettersøkningshund trenes til å søke etter
og følge spor etter mennesker, eventuelt finne mennesker på overvær og
varsle hundeføreren om funnet. Varslingen kan skje på forskjellige måter, de
vanligste varslingsmåtene når hunden finner mennesker eller gjenstander ved
rundering/overvær er ved bringkobbel (et bitt som henger i hundens
halsbånd eller vest, og som hunden tar i munnen selv og bringer til hundefører
ved funn) eller halsmelding (- at hunden enten blir hos den/det som er funnet
og bjeffer høyt helt frem til hundefører kommer, eller at hunden pendler
mellom funnet og hundefører men bjeffer begge plasser. Det siste blir ofte
kalt pendelhals). Dette kommer jeg nok mer tilbake til senere, men du kan med
fordel også besøke Norske redningshunders nettside og
lese mer der, eller du kan besøke bloggen til andre NRH-medlemmer for å lese
mer om hva vi driver med! Flere lenker ligger hos Isi og Emma.
Redningshunden trener ikke på schutzhund-trening eller C-momentene
i IPO - hvis du er interessert i slikt må du lete etter treningsmuligheter
og inspirasjon andre steder, her feks.
Ettersøkningshunder trenes i to hovedgrener, rundering og sporsøk.
Runderingen omgjøres ofte under leteaksjoner og øvelser, til teigsøk som tas som
overværssøk når teigen skal grovsøkes. Ofte er de første søkene som gjøres
etter savnede, grovsøk med løs hund for å se etter levende mennesker. Et grovt overværsøk skjer
raskt og med håp om å redde liv. Det er ofte først om en har sikre siste
sett-steder som er relativt uberørte, at man forsøker seg på et sporsøk.
I tillegg trenes hunden etterhvert i feltsøk, hvor den skal lete frem gjenstander innenfor et avgrenset område. At en redningshund finner gjenstander
og markerer funnet til hundeføreren, det er viktig hvis
det bekrefter at den som er savnet har vært i området en søker i. Derfor
trenes hunden også til å varsle på større gjenstander (sekker, soveposer,
jakker, etc) ved rundering og overvær - med vanlig runderingsmelding. Men
feltsøk ja, det er jo praktisk ellers også, om en mister hundevester,
runderingsbitt eller nøkler i skogen mens en trener hunden.
I tillegg til trening på søk, er det viktig med det vi kaller
miljøtrening, slik at hunden, så langt som mulig, ikke havner i situasjoner og
miljøer den vil bli så preget av, at den ikke klarer å gjennomføre et søk etter
mennesker. Det kan være noe så "enkelt" som en trapp eller gangbru i åpent nettingstål som er så skummel å gå over at hunden stopper og nekter å gå
videre, eller det kan være et sporsøk langs sterkt trafikkert vei med en hund
som er redd for biler, eller som foretrekker å gjete biler fremfor å gå spor.
Miljøtreningen er også ment å gjøre hundeføreren kjent med de begrensningene
hun og hunden har, slik at hundeføreren vet når hun må si nei til et oppdrag
fordi det er for mye å be henne eller hunden om. For eksempel, endel
hundeførere sier nei til å ta hunden med i helikopter ut i teig - det er ikke
bare mennesker som har flyskrekk.
Her i Norge er det foreløpig kun hos politiet at en finner det som
kalles likhunder, altså hunder som søker etter lik og likrester. Cadaver Dogs heter
det på engelsk (amerikansk), eller HRD Dogs, hvor forkortelsen står for Human
Remains Detection Dogs. Med tiden kan det være aktuelt at også frivillige her i
Norge får trene hunder til å finne lik og likrester, men altså ikke
foreløpig. (Les mer her. http://www.crime-scene-investigator.net/cadaverdogs.html)
I tillegg til at Essa er under utdanning som redningshund,
har jeg kastet meg ut i søk og redning selv også, hos Norsk Folkehjelp.
Det betyr at, selv om hunden ikke er med, skjer det at hundefører er på
leteaksjoner og får være med på faktiske aksjoner. Dersom du har interesse for
brukshundarbeid og kan tenke deg å bli med og trene redningshund, er det å
anbefale at du også ser på hva redningsarbeid generelt er. Redningsarbeid
uten hund gir kunnskaper du uansett må regne med å tilegne deg før du får
en godkjent redningshund, så hvorfor krype til det, når du kan hoppe i det?
Frivillige redningsmannskaper får Norge aldri nok av uansett!
Jeg kan vel like greit runde av med noe viktig. Mesteparten av det som
skal læres under opplæring av en redningshund, er det du som
hundefører som må lære deg. Og slik er det enkelt og greit fordi,
hvis du ikke kan det som skal læres videre til hunden, kan du ikke regne med at
hunden vil lære det heller. Du må kunne lære hunden rundering, sporsøk,
overværsøk, feltsøk, å ferdes - kort sagt - over alt i allslags vær og til alle
døgnets tider. Du må beregne at du må lære hunden å fly med helikopter for så å
gå rett ut i søk, å søke fra båt, lasteplan, traktor, ATV, snøscooter, ja
kanskje hestekjerre (hvem vet?), du må beregne at du skal ende opp med en
uredd og modig redningshund. Og det får du jo ikke hvis du ikke går foran med
et godt eksempel og er uredd og modig selv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar