Hva er en brukshund?

Denne bloggen heter så kjekt Brukshundtrening, og det skal det jommen handle om også. Jeg håper på å oppdatere bloggen ofte, og gjerne bruke den som en treningslogg. I tillegg håper jeg den skal være litt til glede og inspirasjon for alle som er interessert i hunder - og da særlig brukshunden.

Definisjon

Hva er så en brukshund? Enkelt kan vi si at det er en hund som brukes til å arbeide for deg - som gjeter, jeger, politi, redningsmannskap, blind, funksjonshemmet, som et rotehue som har mista nøklene sine i skogen, som en som trenger en venn å klappe på (her tenker jeg på terapihunder). I tillegg har vi hundesporter som lydighet og agility. I lydighets- og agilitytreningen lærer hunden mye som den vil få bruk for i alle de andre bruksområdene også: Det kan derfor være fornuftig for hundeføreren å lære hunden det grunnleggende innen lydighet og agility uansett hva annet en skal bruke den til.

Å ha en brukshund som ikke kan dekk, sitt, innkalling eller apport, det går nesten ikke an. Likedan vil det å ha lært hunden å gå dit du vil på kommando, og stole på deg som hundefører - gå inn i rør, opp på planker og å hoppe på kommando - være til stor hjelp i det praktiske, slik at agility absolutt har sine fordeler for alle brukshunder - og hundeførere.

På Wikipedia kan du lese en god definisjon og beskrivelse av brukshunden.

I denne bloggen vil du i hovedsak lese om brukshunden Essa, som trenes som redningshund i NRH - Norske redningshunder. NRH trener tre hovedtyper av redningshunder, ettersøkningshunder, lavinehunder og ruinhunder. Hovedforskjellen på redningstypene er i søket etter savnede. En lavinehund leter ofte innen et kjent rasområde etter mennesker som ligger begravd i snømasser. En ettersøkningshund leter etter savnede, som oftest over bakkenivå, i et stort område som kan være i svært forskjellige miljøer, og en ruinhund leter etter savnede i ruiner - et til dels farlig oppdrag som krever mer av hunden og hundeføreren med tanke på egen sikkerhet, enn de andre to.

Ettersøkningshunder må ikke forveksles med ettersøkshunder. Ettersøkshunder brukes og trenes til å søke etter og følge spor (av og til blodspor) etter skadet vilt. En ettersøkningshund trenes til å søke etter og følge spor etter mennesker, eventuelt finne mennesker på overvær og varsle hundeføreren om funnet. Varslingen kan skje på forskjellige måter, de vanligste varslingsmåtene når hunden finner mennesker eller gjenstander ved rundering/overvær er ved bringkobbel (et bitt som henger i hundens halsbånd eller vest, og som hunden tar i munnen selv og bringer til hundefører ved funn) eller halsmelding (- at hunden enten blir hos den/det som er funnet og bjeffer høyt helt frem til hundefører kommer, eller at hunden pendler mellom funnet og hundefører men bjeffer begge plasser. Det siste blir ofte kalt pendelhals). Dette kommer jeg nok mer tilbake til senere, men du kan med fordel også besøke Norske redningshunders nettside og lese mer der, eller du kan besøke bloggen til andre NRH-medlemmer for å lese mer om hva vi driver med! Flere lenker ligger hos Isi og Emma.

Redningshunden trener ikke på schutzhund-trening eller C-momentene i IPO - hvis du er interessert i slikt må du lete etter treningsmuligheter og inspirasjon andre steder, her feks.

Ettersøkningshunder trenes i to hovedgrener, rundering og sporsøk. Runderingen omgjøres ofte under leteaksjoner og øvelser, til teigsøk som tas som overværssøk når teigen skal grovsøkes. Ofte er de første søkene som gjøres etter savnede, grovsøk med løs hund for å se etter levende mennesker. Et grovt overværsøk skjer raskt og med håp om å redde liv. Det er ofte først om en har sikre siste sett-steder som er relativt uberørte, at man forsøker seg på et sporsøk.

I tillegg trenes hunden etterhvert i feltsøk, hvor den skal lete frem gjenstander innenfor et avgrenset område. At en redningshund finner gjenstander og markerer funnet til hundeføreren, det er viktig hvis det bekrefter at den som er savnet har vært i området en søker i. Derfor trenes hunden også til å varsle på større gjenstander (sekker, soveposer, jakker, etc) ved rundering og overvær - med vanlig runderingsmelding. Men feltsøk ja, det er jo praktisk ellers også, om en mister hundevester, runderingsbitt eller nøkler i skogen mens en trener hunden.

I tillegg til trening på søk, er det viktig med det vi kaller miljøtrening, slik at hunden, så langt som mulig, ikke havner i situasjoner og miljøer den vil bli så preget av, at den ikke klarer å gjennomføre et søk etter mennesker. Det kan være noe så "enkelt" som en trapp eller gangbru i åpent nettingstål som er så skummel å gå over at hunden stopper og nekter å gå videre, eller det kan være et sporsøk langs sterkt trafikkert vei med en hund som er redd for biler, eller som foretrekker å gjete biler fremfor å gå spor. Miljøtreningen er også ment å gjøre hundeføreren kjent med de begrensningene hun og hunden har, slik at hundeføreren vet når hun må si nei til et oppdrag fordi det er for mye å be henne eller hunden om. For eksempel, endel hundeførere sier nei til å ta hunden med i helikopter ut i teig - det er ikke bare mennesker som har flyskrekk.

Her i Norge er det foreløpig kun hos politiet at en finner det som kalles likhunder, altså hunder som søker etter lik og likrester. Cadaver Dogs heter det på engelsk (amerikansk), eller HRD Dogs, hvor forkortelsen står for Human Remains Detection Dogs. Med tiden kan det være aktuelt at også frivillige her i Norge får trene hunder til å finne lik og likrester, men altså ikke foreløpig. (Les mer her. http://www.crime-scene-investigator.net/cadaverdogs.html)

I tillegg til at Essa er under utdanning som redningshund, har jeg kastet meg ut i søk og redning selv også, hos Norsk Folkehjelp. Det betyr at, selv om hunden ikke er med, skjer det at hundefører er på leteaksjoner og får være med på faktiske aksjoner. Dersom du har interesse for brukshundarbeid og kan tenke deg å bli med og trene redningshund, er det å anbefale at du også ser på hva redningsarbeid generelt er. Redningsarbeid uten hund gir kunnskaper du uansett må regne med å tilegne deg før du får en godkjent redningshund, så hvorfor krype til det, når du kan hoppe i det? Frivillige redningsmannskaper får Norge aldri nok av uansett!

Jeg kan vel like greit runde av med noe viktig. Mesteparten av det som skal læres under opplæring av en redningshund, er det du som hundefører som må lære deg. Og slik er det enkelt og greit fordi, hvis du ikke kan det som skal læres videre til hunden, kan du ikke regne med at hunden vil lære det heller. Du må kunne lære hunden rundering, sporsøk, overværsøk, feltsøk, å ferdes - kort sagt - over alt i allslags vær og til alle døgnets tider. Du må beregne at du må lære hunden å fly med helikopter for så å gå rett ut i søk, å søke fra båt, lasteplan, traktor, ATV, snøscooter, ja kanskje hestekjerre (hvem vet?), du må beregne at du skal ende opp med en uredd og modig redningshund. Og det får du jo ikke hvis du ikke går foran med et godt eksempel og er uredd og modig selv.