Avsporing i april

Essa i Ølbergskogen på fredag

Det har vært en riktig deilig april-lørdag! Fantastisk vårvær, sånt som er riktig deilig å være ute og gå spor i en fire-fem timer.

Det var nok flere som tenkte dette var en super spordag, for vi var svært mange påmeldt til sportrening på Holmavatn i dag, 10 stykker ble vi, alt i alt. Fire av oss ville gå langspor, de andre ville gå kortere spor. Problemet med å være mange, er jo fordelingen av terrenget. Essas spor ble lagt som det første av de lange sporene, det vil si i grensen mot de som ville gå kortere spor. Det viste seg å by på trøbbel for oss.

Sporet er rødt, der hvor Essa og jeg gikk er i blått.

Essa fikk nemlig overvær av et annet spor, som lå vest-nordvest for det sporet hun egentlig skulle ha gått, så hun dro meg av - uten at jeg ante ugler i mosen før hun fant en sporgjenstand jeg ikke hadde fått beskrevet av sporleggeren, pluss et merkebånd jeg umulig kunne tro at sporleggeren hadde plassert der ute i terrenget. Siden merkebåndet så nytt ut, forsto jeg da at hun var på villspor - bokstavelig talt - og dro henne mot øst. Hun var svært motvillig mot å bli dratt av sporet hun jo faktisk var på, og som loggen viser, hun dro snart av igjen. Men da vi til slutt mistet overværet av avsporingen, gikk hun jo et perfekt spor tilbake mot stien igjen.

Slike opplevelser kommer nok alle som går mye spor til å få en gang i blant, at det er andre lukter som er mer interessante for hunden (gjerne fordi de er ferskere eller bare mer spennende), enn det du ønsker at hunden skal forfølge. Det er vel bare å føre dette opp på tabbekvoten og huske at, tross alt ble siste halvdel av sporet ganske vellykket.

Sporet ble lagt klokken 10:34, det var 1,4 kilometer langt. Det ble gått klokken 13:45, det var altså 3,25 timer gammelt.

Bark på sin side, han fikk gå spor i Ølbergskogen i går. Først et asfaltspor som var ganske ferskt, og så et skogsspor med et par vinkler. Han har det veldig, veldig travelt i sporet (som ellers også), men bortsett fra det, forstår han oppgaven godt og jeg ser lyst på tiden fremover.

Essa fikk gå et spor på cirka 400 meter, og selv om hun plukket en gjenstand som ikke tilhørte sporet, da vi kom til paintball-hyttene bak Ølbergskogen, gikk hun ellers ganske flott og presist.

I dag fikk Bark gå et feltsøk på åpen mark. Til å begynne med sprang han bare villmann - eller villhund, da - og fant slettes ingen ting på bakken. For som kjent, den som ikke leter, finner ikke. Men etter jeg maste litt på ham (og han må virkelig begynne å tro nå at egentlig så heter han Rolig), så begynte søksatferden å tre litt frem, og han fant alle tre gjenstandene Herman hadde lagt ut - to brukte, sammenkrøllede matpapir og en pilleboks som allerede hadde møtt en hundetann eller ti.

Essa har funnet - og meldt på - ryggsekken, så da får hun leke!